Hans gjorde inntrykk på Riksantikvaren

Hans Sigfred Lundvoll har lagt ned mange timer med å vedlikeholdet sitt kvenske hus fra 1600-tallet (Foto: Heidi Nilima Monsen)

 

Eieren av Nergaardhuset i Lyngen får skryt av Riksantikvaren for svært godt bevaringsarbeid. Snart kan det kvenske huset fra 1600-tallet bli fredet.

 

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

 

Tett inn mot veien i Lyngspollen, mellom Furuflaten og Lyngseidet, ligger et idyllisk hvitt- og grønnmalt hus som rommer mye spennende kvensk historie. Bak de luftige gardinene bor nitti år gamle Hans Sigfred Lundvoll alene, og det drøyer et par minutter fra vi banket på døra til han åpner opp. Huset som ble kjøpt og fraktet fra Skibotn på 1600-tallet fungerer fortsatt helt fint som et hjem for en godt voksen og erfaren kven, og han virker glad for å få besøk av nevøen Øystein Bruvold og tre unge damer som er rustet med et håp om å få et lite gløtt av dette gamle kvenske huset.

– Onkel Hans har gjort mye arbeid på huset, og han har vært veldig nøye, forteller nevøen tydelig stolt.

Det er flere som tror at dette gamle huset i Pollen kan være det eldste kvenske huset som fortsatt er bebodd. I tillegg trekkes det fram at huset kan være det eldste registrerte kvenske kulturminnet.

– Det blir spennende å høre hva Riksantikvaren finner ut, og om huset nå blir fredet. De har vært innom og sett på huset sammen med fylket, forteller Hans, som mer enn gjerne gir gjestene en omvisning i huset sammen med nevøen.

 

– Vanskelig å si
På spørsmål til Riksantikvaren om det faktisk er slik at man kan omtale Nergaardhuset i Lyngen som landets eldste kvenske kulturminne, får vi følgende svar fra Ståle Bergås.

– Huset er gammelt, men det er likevel ikke mulig å si om Nergaard er det eldste kvenske kulturminnet eller bygget i Norge, forklarer han.

– Men hvorfor er egentlig dette huset så spesielt?

– Huset er først og fremt godt bevart, og det er takket være eier Hans Sigfred Lundvoll. I tillegg har det detaljer som er typiske for kvensk byggeskikk, forklarer representanten fra Riksantikvaren.

 

En liten rundtur
Gjestene fra Alta får en aldri så liten omvisning i huset av husherren selv. Til venstre i yttergangen svinger en lekker grønnmalt trapp opp til andreetasjen, mens døren rett fram leder til et kjøkkenrom som også inneholder en flott kamin og flere spennende dører. Til venstre her finner vi selveste finstuen. Det må sies å være husets mest ærverdige rom, og her står en elegant sofa med tilhørende stoler og bord, et gammelt skrivebord med flotte utskjæringer, et tidstypisk hjørneskap, samt et stort veggur og flere familiebilder i sorthvitt. Et stort bilde av Jesus henger også lett synlig ved døren, mens klassiske porselensfigurer er plassert i de helt spesielle skrånede vinduskarmene.

I underetasjen finnes også et bad, en bakgang som leder ut til uthusene på baksiden, samt det som er Hans sitt hovedoppholdsrom. Her har han sengen sin, slik at han slipper å gå opp trappen til loftet hver kveld. Det store bordet midt i rommet fungerer både som spisebord og kontorplass. På den ene siden står kaffekopper, en pakke kjeks og andre småting man trenger i et godt voksent hverdagsliv, mens den andre delen av bordet er fylt med lokalhistoriebøker og aviser, samt flere permer fylt med informasjon om Nergaardhuset; deriblant detaljert informasjon om hvilke renoveringer som er gjort når og hvordan -både innenfor og utenfor.

 

Trenger ny befaring
– Det som er så spesielt er at Hans har dokumentert alt han har gjort med huset, forteller konservator og arkeolog ved Troms og Finnmark fylkeskommune, Dag-Magnus Andreassen. Da Ruijan Kaiku snakket med konservatoren, holdt han på å organisere en befaring til Nygaardhuset.

– Vi har kun vært innom på besøk, og ikke hatt en skikkelig befaring. Ting har tatt litt lengre tid en tenkt på grunn av koronasituasjonen, forklarer han, tydelig opptatt av at Lundvoll skal skånes for den pågående influensapandemien.

Det er fylket som skal innstille på fredning, og i følge Andreassen er en slik innstilling rett i leia.

– Huset er allerede en del av riksantikvarens prosjekt med bevaring av kulturminner fra de nasjonale minoritetene, NIKU, røper han.

I følge NIKU-rapporten finnes det i dag seks fredete kvenske/norsk-finske anlegg i Norge, med til sammen 59 bygninger. De fredete anleggene er Bietilæ, Tuomainengården, Kumpulagården og «Det gamle bedehuset» i Vadsø, samt Holmengrå laksefiskevær i Sør-Varanger og Niemenaikku i Kvænangen.

 

Lærerinne-rom
I Lyngen drister nittiåringen seg til og med til å bli med på loftet med damene, så lenge han får litt støtte opp og ned den bratte trappa. Det viser seg at andre etasje består av mange rom i ulik størrelser, og de fleste av disse er blitt brukt som soverom.

– Her inne fant vi 17 lag tapet, og under der igjen var det gamle aviser inni veggene, forteller Hans når vi undersøker det han omtaler som skolelærerinne-rommet.

– På vinteren var det nemlig folkeskole nede i stua, og da bodde lærerinna på dette rommet. Mellom 1920 og 1930 så var det ei lærerinne fra Steinkjær som bodde her, minnes Hans.

Tidligere sto det en vedovn på flere og rommene i overetasjen, og Hans husker godt hvordan bestefaren styrte med å ordne brensel slik at lærerinna sørfra skulle slippe å fryse. Og under krigen ble rommet brukt av militæret. Herfra hadde man fin oversikt over området.

 

Hemmelig bibliotek
I «gamle dager» var det også vanlig at guttene i familien delte ett rom, mens jentene hadde et annet. Og så hadde de voksne sine rom. Noen av værelsene på loftet er også delt opp i mindre alkover, og i kottet på «gutterommet» finnes det til og med et skjult bibliotek under skråtaket.

– Her har det vært mange bøker, peker Hans. Det står fortsatt noen bøker og permer igjen i bokhyllene og på det spesialbygde skrivebordet, men mesteparten har blitt flyttet fra det skjulte biblioteket.

På loftet finnes også en fiffig innretning i form av et knøttlite rom som har blitt brukt som et slags bad. Her hadde man vaskefat, siden det ikke har blitt lagt inn vann i andre etasje. Her er også en spesiell dør som er datert til å være fra 1600-tallet. På ett av de to mørkeloftene over andreetasjen finnes også tømmer og plank som beviser at huset har stått i flere hundre år, og at det er bygget etter kvensk byggeskikk.

 

Kvensk konstruksjon
– Det er litt vanskelig å si umiddelbart hva som eventuelt er spesielt kvensk med dette huset, men det er vel mer summen av flere elementer av måten huset er bygget på. Blant annet vinduskarmene, forteller konservator Dag-Magnus Andreassen.

Vinduskarmene han viser til er de lett skrånede brettene på innsiden som gjør at vann kan renne ut. Det skal være en typisk kvensk konstruksjon, mener han. Hans utsagn støttes av kollega Cecilia Sundberg som også jobber for fylkeskommunen.

–De skråstilte vindusbrettene anses å være en typisk kvensk måte å bygge på. Grunnen til disse er en måte å håndtere vann som kondenserer på innsiden av vindusglasset som fryser til is når det er kaldt og tiner når solen kommer frem. De skrå vindusbrettene forhindrer da at vann blir stående, noe som skulle kunne årsake råte i treverket etter hvert, forteller hun, og legger til at kvenske håndverkere var omtalt som svært kyndige og hadde god kunnskap om tre som materiale.

 

Typisk kvensk byggeskikk
Sundberg kan fortelle at kartleggingen av Nergaardhuset har vært en lang prosess, og hun selv kom inn i prosjektet høsten 2019.

– Huset er valgt ut for fredning da gården er et godt eksempel på det som kan sies å være kvensk byggeskikk i området. Typiske trekk som vi har sett på er størrelse, form, arker og håndverksmessige detaljer, forklarer hun.

Hun røper også at Nergaardhuset er valgt ut for å være en god kvensk byggeskikk-representant. Også hun skryter veldig av hvordan huset har blitt tatt vare på av nåværende eier, Hans.

– Han har over mange år lagt ned et imponerende antall timer på oppussing og vedlikehold etter antikvariske prinsipper, roser hun.

På spørsmål om huset kan regnes for å være det eldste kjente kvenske kulturminnet, svarer hun at de ikke har noen opplysninger om at dette er det eldste kvenske kulturminnet i Norge, og vet heller ikke hvilket som eventuelt kan være det.

 

Oppstart av fredningssak
Ståle Bergås hos Riksantikvaren synes Nergaard er et veldig interessant hus og gårdsanlegg, og at husets alder, arkitektur og beliggenhet er viktig når de nå skal melde en fredningssak.

– Riksantikvaren og fylkeskommunen har blitt enige om melde oppstart av fredningssak. Saken skal så utarbeides av fylkeskommunen og sendes på høring, før vi kan frede huset, forteller han om prosessen.

Han sier at på generelt grunnlag er det viktig for Riksantikvaren at man har eiere og kvenske organisasjoner som foreslår hvilke kulturminner som er viktig å ta vare på for ettertiden.

– Riksantikvaren og fylkeskommunen drar siden ut på befaring, og vurderer anlegget for fredning. Nergaard ble løftet frem på denne måten av Troms fylkeskommune, forteller Bergås.

 

Stort inntrykk
I likhet med fylkeskommunens representanter, er Riksantikvaren svært imponert over nittiåringens Hans sin bevaring av huset

– Måten eier Hans Lundvoll har tatt vare på huset gjorde stort inntrykk på alle oss som deltok på befaringen, forteller Bergås som besøkte huset oktober 2018.

– Hvordan tenker Riksantikvaren huset bør bevares og behandles videre?

– Dersom huset fredes, kan eier søke fylkeskommunen om tilskudd til istandsetting. Forhåpentligvis får bygningen eiere i fremtiden som kan føre Lundvolls engasjement videre, slik at Nergaard forblir en del av Lyngens historie og et flott kvensk kulturminne, sier Ståle Bergås i Riksantikvaren.

 

Jakten på trekula
I huset går omvisningen for de tre damene mot slutten. Mens Hans har fortalt anekdoter om husets historie, har nevøen Øystein leitet høyt og lavt etter noen trekuler som skal pryde porten utenfor.

– De skulle ha blitt pusset, smurt med tjære og satt ut, men de har blitt borte. Veldig merkelig, konstaterer Hans etter at nevøen har vært på begge mørkeloftene og alle andre av husets mange rom på jakt etter trekulene som på mystisk vis har blitt borte.

– De kommer vel tilbake når tida er klar for det, håper Hans når vi tar avskjed på trappa.