Ida Tuomainen bodde her på Tuomainengården i Vadsø. I 1973 sang hun inn et tjuetalls sanger for Tromsø Museum. (Foto: Heidi Nilima Monsen)

 

Norges arktiske universitetsmuseum har publisert rundt 100 unike kvenske og finske lydopptak fra 50-, 60- og 70-tallet. 

 

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

 

Da Arnt Bakke ved Tromsø Museum besøkte Vadsø i 1973, samlet han inn et tjuetalls lydopptak med sang av kvensk-/finsktalende Ida Tuomainen. Disse opptakene finnes nå i det digitale arkivet til Norges arktiske universitetsmuseum. Her finnes hele 23 lydopptak der Ida Tuomainen synger på morsmålet sitt, og da mest salmer.

I den ene delen av arkivet finner vi lydopptak av sangene «Kiitän riemuisel suulla», «Kuule sä köyhä matkamies», «Täält halajaa mun sieluni», «Kiitos, sulle, kiitos», «Henkensä antoi kaikki kun loi»,  «Herran haltuun meidän rakkaat», «Jopa loppuu päivän vaivat», «ihanaa rantaa suloisen rauhan», «Mä Jeesuksesta laulan», «Me sinua Jeesu ylistäm» og «Kyl kauniin tiedän kukkaisen».

Disse opptakene finner du her: Kvensk/finsk lydmateriale: Ida Tuomainen (TsM B 167)

I den andre delen har Ida Tuomainen synget inn «Kun tieni aivan ahdas on», «Pois, pois jo kuuluun kutsumus», «Mik on tuo juokko», «Nyt kodista laulun mä laulan», «Jo nuorena on hyvä kaunihisti», «kyynellähteeksi, luokaa», «Käy rohkeasti ristin lou», «sua Jeesus vaivoissas ja», «Oi Jeesus Kristus, puhdas», «Jeesuksen veren ääni Siionin», «Pikku linyu riemuissaan» og «Omaa köyhää sieluani».

Disse opptakene finner du her: Kvensk/finsk lydmateriale: Ida Tuomainen (TsM B 166)

Unikt kvensk/finsk lydarkiv

Universitetsmuseets kvensk/finske lydopptak er en del av et større Nordnorsk folkemusikksamling, som også skal inneholde verdens største samling av joik. Den kvenske/finske delen inneholder stort sett religiøse sanger og salmer, men også finskspråklige viser, samlet inn av Arnt Bakke som i sin tid jobbet ved Tromsø Museum. Bakke oppretta Norsk folkemusikksamling i 1949 og viet store deler av sitt liv til innsamling og kategorisering av lydmateriale fra nord. Før denne tid hadde tradisjonsmusikk i Nord-Norge blitt samla inn av spredte ildsjeler, mens i dag er det museet som har dette ansvaret.

I arkivet til Norges arktiske universitetsmuseum finner vi også fem opptak fra 1958 med Benjamin Hagala fra Komagvær. Han sang inn viser og sanger, og i det ene klippet forteller han litt om sangens betydning i oppveksten.

I 1956 og 1960 besøkte Arnt Bakke gårdbruker Nils Hivand i Bugøyfjord. Hivand, som ble født i 1890, kan fortelle at han lærte sangene av sin far: «Han var en god sanger. Han sang bestandig. Selv da vi var ute på seile så sang han. Det er der jeg har lært det. Han sang hjemme også. Jeg var bare liten gutt da jeg lærte det.» Videre forteller han at hans bestefar kom fra Moskuvaara, Sodankylä i Finland. I arkivet finner vi både en samling på fire viser fra 1956, en bolk med 26 lydklipp fra 1960, samt en samling med 12 andre viser.

Franz Oscar Ingilæ fikk besøk av Bakke i sitt hjem i Komagvær i 1958. Her finnes det opptak av et par gudelige sanger, en emigrantsang og en vuggevise.

Sverre Jakola både sang og spilte inn polka og vals da Arnt besøkte hans hjem i Vestre Jakobselv i 1973. Disse åtte opptakene finnes her: Arkivnummer: TsM B 159

I 1958 sang Nils Petter Paulsen fra Nesseby inn en finsk sørgevise om et barn som mister sin mor.

Sanger om Amerika-reisende

Det var ikke bare finnmarkinger som fikk besøk av innsamler Arnt Bakke. I 1960 besøkte Bakke og NRKs Rolf Myklebust Agnes Reiersen fra Sørkjosen i Nordreisa.  Da sang hun ni finske sanger og salmer, og snakket litt om sine finske aner og den finske innvandringen til området. Hun forteller også at flere av de finske salmene var brukt i Reisa på 50- 60-tallet. I ett av klippene forteller Reiersen at sangen «Kesäkuun kuudes päivä kuin läksin» handler om hvordan noen av de finske guttene som reiste til Amerika ble prøvd lokket av engelske jenter til å bli igjen på havna i England. Men de finske karene lot seg ikke lokke, og da de kom til New York fikk de jobb i gullgruver. Men ifølge Reiersen så var det nok noen av finlenderne som angret på at de valgte gruvelivet framfor kone.

 

Her finner du lydarkivet: KVENSK/FINSK LYDMATERIALE, NORGES ARKTISKE UNIVERSITETSMUSEUM