Erling Fredriksson var både prosjektansvarlig, skuespiller og musiker i forestillinga «Pohjonen-Davvi-Nord.» (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Det kan være utfordrende å holde styr på åtte språk, men samarbeidet har vært givende, ifølge prosjektansvarlig.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
Sist torsdag var det Norgespremiere på samarbeidsforestillinga «Pohjonen-Davvi-Nord» på Hansinkenttä/Storslett. Ruijan Kaiku fikk en prat med prosjektansvarlig for det hele, Erling Fredriksson, som også er teatersjef ved Tornedalsteateret. Han sa at de involverte hadde fått være med å forme forestillingen:
– Det har vært veldig givende å jobbe med denne forestillingen. Det er en fantastisk gjeng, med en bevisst aldersspredning; vi har noen som vi kaller for «ungdommene» som nylig har startet sin kunstnerkarriere, og vi har noen som er eldre.
– Vi har hatt en god reise med regi av Ida Løken Valkeapää og dramatiker Jenny Svensson, der vi har jobbet veldig kollektivt, så hele fortellingen er på en måte vår tolkning av nord, sa Fredriksson.
Varm mottakelse
Forestillingen har vært på turné i Nord-Sverige og Nord-Finland før Norgespremieren i Raisi/Nordreisa. Fredriksson sa at mottakelsen hadde vært god, og han gledet seg til avslutningen på Kulta i Tromssa/Tromsø 12. november.
– Vi har fått en varm og fin mottakelse hos publikum. Noen er kanskje ikke vante til den formen vi har valgt, med mer visualisering og ingen rettlinjet fortelling. Men alt i alt, også på mindre steder med færre kulturtilbud til vanlig, så har det gått veldig bra, sa han.
– Det kommer til å bli en fantastisk finale. Jeg liker Tromsø veldig godt. Det er en stor kulturby, og det er hard konkurranse, så vi er veldig glade for at vi får gjøre en forestilling der.
Skuespillerne fra venstre: Anton Hennix Raukola, Emma Elliane Oskal Valkeapää, Astrid Serine Hoel, Atte Hänninen, Titta Court, Isidor Abdelkader og Erling Fredriksson. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Språklige utfordringer
Fredriksson skrøt av samarbeidet mellom Tornedalsteateret, Piste kollektiivi og Kvääniteatteri rundt denne forestillinga, men måtte innrømme at åtte språk tidvis hadde vært utfordrende.
– Samarbeidet mellom teatrene fra de tre ulike landene har vært en viktig del av dette. Vi har brukt åtte språk, og det har vært en liten utfordring, men jeg er fornøyd med den balansen vi har funnet, også den språklige. For eksempel her er det en del finske replikker, som jeg vet at ikke alle nordmenn forstår. På den andre siden var det en del norske replikker i Finland, som jeg vet at ikke finlenderne forstår, sa han.
– Vi har brukt mye talespråk, og repetert mye. Vi har gått ordentlig igjennom tekstmaterialet og vet hvilke steder vi ikke kan miste publikum på. Og da må vi ta inn oversettinger på tvers av språkene. Her har vi vært nøye, sa Fredriksson.
Ser framover
Fredriksson mener samarbeidet mellom Tornedalsteateret og Kvääniteatteri vil fortsette, og synes det er positivt at man har fått kontakter også på finsk side av grensen:
– Vi har en veldig spennende reise foran oss, Tornedalsteateret og Kvääniteatteri, og vi har noen planer på blokken. Jeg har tro på at vi kan bli en felles plattform på Nordkalotten. Nord-Sverige og Nord-Norge har jo samarbeidet mye gjennom årene, og det er også flott med den finske delen som er med her i dag. De profesjonelle kunstnerne der har også fått et nettverk i Nord-Norge nå. Det tror jeg også man kan spinne videre på.
– Vi er ikke så mange profesjonelle kunstnere på Nordkalotten, og jeg tenker det er bra også for arbeidsmarkedet at vi finner hverandre, avsluttet Fredriksson.
Les også:
