Har spennende planer for denne kremtomta

Bård Bendik Grøtta Fanghol og Gustav Bjørngaard Rødde er initiativtakere til Landsbysaunaen – som de håper kan stå klar allerede neste år. Tomta er ved elvebredden like utenfor Halti kvenkultursenter. (Kuva: Kristina Båtnes Hestdahl)

 

 

Kristina Båtnes Hestdahl/Framtid i nord

 

– Vi har jo tenkt på det en stund. Vi har bodd her i en del år, og har følt at i kvenhovedstaden Nordreisa, hvor alle snakker om badstu hele tiden, så fortjener landsbyen en badstu som er godt tilrettelagt.

Det sier Bård Bendik Grøtta Fanghol og Gustav Bjørngaard Rødde om prosjektet som skal bli en landsbysauna. De er til daglig kolleger i Nord-Troms Plan og Eiendom, men dette er et initiativ de har tatt som privatpersoner.

Godt tilbud for alle

Fanghol er opprinnelig fra Bergen, og Rødde fra Stjørdal, men de har begge bodd i Nordreisa i flere år. Gjennom årene har de benyttet seg av badstuene som allerede finnes i kommunen, men de føler likevel det er noe som mangler.

Landsbysaunaen de nå jobber med skal ligge på elvekanten, like ved Halti, og den skal være godt tilrettelagt med både toalett, dusj og øvrige fasiliteter.

– Det skal være et godt tilbud for alle som bor her, og for alle som kommer på besøk, sier Fanghol.

Rødde påpeker at dette er noe han har tenkt på ofte når han får besøk utenfra.

– Man har jo veldig lyst å vise frem stedet, og ha en lavterskelaktivitet man kan ta folk med på. Ikke minst er det jo noe man kan gjøre til hverdags med venner – et sted man kan henge, uten at man nødvendigvis trenger å spise middag eller gå på pub.

Tanken, påpeker Fanghol, er at dette er en aktivitet som skal la seg kombinere med andre ting. Som for eksempel en tur til dagsturhytta, et arrangement på Halti, eller at man bare tilbringer en lørdag på Storslett.

Nærhet til sentrum har vært en viktig faktor når de skulle bestemme seg for lokasjon – også for at det skal være tilgjengelig for flest mulig.

Slik kan den nye landsbysaunaen på Hansinkenttä bli seende ut. I bakgrunnen ser vi fjellene Jyppyrä og Iso Anikka (Storsteet). (Kuva: Skjermdump fra prosjektskisse)

– Alle steder med respekt for seg selv…

Tanken om en landsbysauna har de hatt lenge – men nå begynner planene å realiseres.

– Når vi fant en lokasjon hvor vi så at det var mulig, ble vi veldig gira på det. I tillegg har vi snakka så mye om det at vi har begynt å se for oss hvordan det kan bli en del av vår hverdag, sier Rødde.

Fanghol legger til at etter hvert som det har dukket opp flere og flere badstuer andre steder, har de fått enda mer «drive» på at dette er noe nasjonalparklandsbyen burde ha.

– Og hvis ingen andre gjør det, så må vi nesten ta litt tak selv, og ordne det til det beste for bygda, sier han.

– Ja, alle steder med respekt for seg selv i Norge i dag har jo en eller annen form for badstu, legger Rødde til.

De ser for seg at den kan brukes av mange: Turister, syklister som sykler Norge på langs, men det aller viktigste er at det skal bli en møteplass for lokalebefolkningen.

– Det snakkes jo veldig mye om det, og når man spør ungdommer er mangel på møteplasser noe av det de trekker mest frem. Vi har tenkt at dette kan bli en møteplass i landsbyen, og ikke minst en mobilfri møteplass. Det er veldig forlokkende med et sted man ikke tar med telefonen, men der man kan sitte å se på elva og prate med andre, sier Fanghol.

– Naturopplevelse i «byen»

De har dessuten tro på at Storslett kan bli en større del av nasjonalparkopplevelsen – uten at man trenger å dra til selve nasjonalparken.

– På sikt kan det kanskje bli mer elvebåttrafikk her nede. Småturer hvor man kan bruke badstua som en del av en sånn opplevelse. En naturopplevelse i «byen», sier Rødde.

– Det er hvert fall utrolig bra at en sånn elveeiendom er noe som er tilgjengelig for folk. Jeg tror det er veldig viktig for Storslett.

Begge er av den formening at det er god sentrumsutvikling å bruke elva til de nære opplevelsene.

– Og at man ikke på det syttiende året maser om E6 og trafikken der, men heller ser på hva man har, som elva, elvekanten, fjellene og sentrumsfunksjonen. Det handler mer om hvordan man kan gjøre det på grunn av E6, og ikke på tross av E6, og det tror jeg kan være en bevisstgjøring også.

– Nå er vi kanskje 150 meter unna, men det går helt fint å være her. Og du vil ikke tenke på vei når du ser det her, sier han og ser utover.

Her ser man hvor saunaen er tenkt plassert i forhold til Halti. (Kuva: Skjermdump fra prosjektskisse)

Kan være klart allerede neste år

For å drifte landsbysaunaen skal det opprettes et ideelt aksjeselskap. Et eventuelt overskudd skal brukes til utvikling av tilbudet, og duoen ser for seg blant annet en kaldkulp på sikt.

– Det er litt sånne ting vi har lyst å få til, slik at det kan bli en god møteplass. Vi gjør ikke dette for å bli rik, men fordi det er et tilbud vi føler har manglet, sier Fanghol.

– Det er mye annet jeg heller ville gjort hvis jeg utelukkende skulle tjene penger, ler Rødde.

De har fått opsjon på tomta, og er nå i gang med å strømlinjeforme løpet videre. De vet allerede sånn omtrent hvordan det kan se ut – og videre skal de jobbe med finansiering.

– Hvis alt går helt perfekt, vil det kanskje kunne stå klart til neste år. Det er et overordnet mål, men om det er realistisk er et annet spørsmål, sier Rødde.

– Men man må ha noe å strekke seg etter, legger Fanghol til.

 

Artikkelen ble først publisert av Framtid i nord.