Kantele. (Illustrašuunikuva: Pål Vegard Eriksen)
Denne helga arrangeres det to kantelekurs i Vesisaari/Vadsø. Det ene for barn og det andre for nybegynnere.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
Ansvarsmuseet for kvensk og norskfinsk historie og kultur, Ruija kvenmuseum i Vesisaari/Vadsø, har satt instrumentet kantele på dagsorden den kommende helga.
Dette i form av to kantelekurs, for henholdsvis nybegynnere og barn, som går over tre dager. Det melder kvenmuseet i sine mediekanaler.
Begge kursene er gratis, og arrangeres i samarbeid med den lokale kantelegruppa Vesisaaren kantelettaret og kanteleinstruktør Johanna Pahtela fra Finland.
Over tre dager
Kantelekurset for barn går fredag 8. august fra klokken 16 til 16.45, lørdag 9. august fra 10 til 11, og søndag 10. august fra 11.15 til 12.30.
Nybegynnerne kurses de samme dagene, men da henholdsvis fra klokken 17 til 18 på fredagen, 12 til 13.30 på lørdagen, og 10.45 til 12.30 på søndagen, skriver museet.
Museets formidler, Lisbeth R. Dragnes (til venstre) er kontaktperson knyttet til påmelding eller eventuelle spørsmål. (Arkiivikuva: Maureen Bjerkan Olsen)
Baltikum og Finnskogen
Kantele, ofte omtalt som Finlands nasjonalinstrument, er et strenginstrument i tilnærmet trapesform som er særlig utbredt nettopp i tusensjølandet.
Fra gammel tid er det også, ifølge Store norske leksikon, kjent på Baltikum og i Russland som kankles (Litauen), kokles (Latvia), kannel (Estland) eller gusli (Russland).
Her til lands er det kanskje spesielt Sinikka Langeland fra Grue Finnskog som er kjent for sitt spill på kantele, i tillegg har Ove Berg ved Finnskogen kulturverksted utviklet et program for opplæring i kantelespill.
Kvenene også
Ruijan Kaiku erfarer at kantele stadig er i bruk også blant kvenene. For eksempel er Trygve Beddari, som er en velkjent musiker i det kvenske miljøet, ikke rent sjeldent sett spillende på instrumentet.
Les også: Han lærer folket å klimpre på ur-gitaren
I 2025 var kantele blant annet sentralt da musikkspelet «Bomstadkvenan» ble vist i Karkam/Nordkjostbotn på Kvenfolkets dag. Det var også toneangivende i filmen «Varis ja harakka» som Kåfjord kulturskole lanserte tidligere i år.
Ser vi bakover er instrumentet blant annet omtalt av Ruijan Kaiku hvert år, helt siden avisa så dagens lys for tredve år siden.
Og kantele-historien i Ruija går enda lengre tilbake. For eksempel har Kväänin institutti – Kvensk institutt, på sine nettsider, sitert Arnfinn Aslaksen fra Porsanger på følgende:
«Det finnes ikke dokumentasjon i form av bilder om bruk av kantelet i Porsanger fra tidligere tider. Jeg fikk høre at min mormor (f. 1901) hadde spilt på et merkelig instrument da hun var jentunge. Dette instrumentet beskrev hun som en fjøl med strenger på.»
Les også:
