Panelet lot seg ikke sette til veggs, de hadde mange gode forslag til kvensk satsing. Vi ser (fra venstre) debattleder Anne-Karine Sandmo fra Troms fylkeskommune, leder for Norske kveners forbund Hilja Huru, Silja Skjelnes-Mattila fra Storfjord språksenter, Leif Bjørnar Seppola fra Kvenlandsforbundet, Nina Einevold Strøm fra Nord-Troms museum og Pål Vegard Eriksen, daglig leder ved Halti kvenkultursenter. (Foto: Arne Hauge)

 

Spenstige forslag til virkemidler.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– Hvis dere ser bort fra begrensninger og økonomi og tenker på ett tiltak som virkelig skulle gi resultater, hva ville dere grepet til da?

Det var debattleder Anne-Karine Sandmo som rettet spørsmålet til panelet i kjølvannet av Kvenseminaret 2018 i Tromsø. Hun er fylkeskonservator i Troms fylkeskommune, og det var daglig leder fra Halti kvenkultursenter som først grep mikrofonen.

– I en ideell verden? Da gir vi folk lønn for å lære kvensk, sa Pål Vegard Eriksen. Han har hørt fagfolk si at det skal være mulig å lære kvensk fra scratch på halvannet år, og viste til betydelige vansker med å finne folk nok som vil lære kvensk «frivillig».

Opplyse folket

– Norge har råd til å gi ti, tjue personer relativt god lønn for å lære kvensk, og hvis man gjør det puljevis over en del år, får man fylt opp kvensk språkarbeidere i læreverket, media og andre viktige steder, sa Eriksen.

Leif Bjørnar Seppola fra Kvenlandsforbundet ville på sin side beredt grunnen for å opplyse majoritetsbefolkningen på området gamle nasjonale minoriteter.

– Hver enkelt avis skulle vært nødt til å skrive ukentlige artikler om minoritetene i Norge, slik at kunnskapsnivået økte om landets naturlige minoriteter, sa Seppola. Han så for seg at avisene fikk betalt for opplysningstjenesten, da det anses som ekstremt viktig å vise fram mangfoldet i det å være en nasjon.

Buss er tingen

– Det syns jeg var et ekstremt godt forslag fra Seppola, sa debattleder, hun ga mikrofonen til Nina Einevold Strøm fra Nord-Troms museum.

– Det er vanskelig å nå ut til hele regionen, så jeg ville gjerne hatt en buss så vi kunne busset skoleungene ut dit det skjer. Det er så utrolig viktig at ungene får være med der det skjer, og ta del i formidlingen vi har, sa Einevold Strøm.

– I kommunene er man jo vant til å si nei før man sier hei fordi man aldri har penger, sa nesteperson ut, Silja Skjelnes-Mattila fra Storfjord språksenter.

Mer av det vi har

Å kunne bruke ubegrenset med penger var en så ny tanke for storfjordingen at hun i farten strevde med å finne tiltak, noe som satte fingeren på hovedproblemet; det mangler ressurser til det meste. En større mediesatsing lå likevel høyt på ønskelisten, sa hun.

– Jeg ville hatt det vi har i dag, bare mer av det, konkluderte hun.
Hilja Huru fikk siste ord, og fattet seg i korthet.

– Jeg ville ønsket meg en satsing på skole og barnehage. At man kunne gått i kvensk barnehage og på kvensk skole, kanskje helt ut videregående, sa lederen for Norske kveners forbund – Ruijan kveeniliitto.