Høyt tempo – men setter pris på å «la humla suse»

Når Kristin Mellem er på tur på nordkalotten er det god stemning og livlige toner, her ved den kvenske lavvoen på Riddu Riđđu.i 2025. (Foto: privat)

Kristin Mellem har en vel etablert posisjon i det kvenske samfunnet, både som musiker og talerør for kvenene i landets største kvenske forening. Vi tar en kesäpraatti – sommerprat med styrelederen.

 

Vebjørn Vinjar Karvonen
vebjorn@ruijan-kaiku.no

 

Sommeren har så langt vært alt annet enn stille for lederen i Norske kveners forbund.

Festival etter festival har stått på programmet, fra Paaskiviikko og Festspillene i Harstad til avdukingen av Säppälä-statuen på Skjervøy, Kväänifästi i Pajala og kvenlavvoen under Riddu Riđđu.

– Fram til nå har det gått i ett. Det har vært intenst og veldig gøy. Nå blir det roligere en periode, så jeg skal nyte nordnorsk sommer og lade opp, sier Mellem.

Setter pris på den enkle sommeren

For Mellem handler den perfekte sommerdagen om natur og ro.

Hun forteller at hun gjerne sover under åpen himmel, våkner til fuglesang og tilbringer dagen ved bålet med kaffekjele og lyden av små bølger. Eller ta en tur oppover i terrenget, finne en bekk, se og lytte til alt som er.

Like viktig er det å være sammen med gode venner, lage mat, prate og «la humla suse».

På spørsmålet om midnattssola er en plage eller en glede, er Mellem villig til å inngå kompromisser.

– En stor glede. Det kan jo bli litt mindre søvn, men det hører med.

Foretrekker levende gjester, og pyntet sommerbord

Hvis du kunne invitert en person, levende eller død, på grilling hos deg. Hvem skulle det vært, og hva ville du servert?

– Altså, det er vel mest praktisk å velge en levende person, siden vi skal spise. Det må helst bli en jeg kan lage mat sammen med – så da ville jeg invitere Kvenkokken! Tipper han ville ha delt noen tips og triks.

Mellem ser for seg en lys sommerkveld med grillet kvalkjøtt og saltbakte småpotet. Noe syrlig og saftig tilbehør: tyttebærkrem og en litt morsom salat med uvante smaker og tynne, gule løvetann-kronblad som pynt.

– Grov linduk på bordet, blåklokker i en vase. Ville gjort stas på gjesten med å lage kuvertpynt, kanskje binde sammen små biter av drivved og ryllik. Jeg liker å snurre ting sammen med tynn streng. Kanskje ei blåklokke i lag med rylliken og drivveden.

Borte bra, men på hjemmebane best

Fisketur i nordkalotten, charter til grand Canaria, eller sykkelferie i Tyskland?

– Nordkalott-naturen trekker lengste strå. Ikke nødvendigvis så mye fisking, men det også. Er ellers glad i Tyskland, men da hadde det neppe blitt sykling. Heller arkitektur, klassiske konserter, vin og mat. Spasere heller enn sykle, da får man mer med seg.

Ser lyse tider i møte

Vi utfordrer Mellem på å spå fremtiden. Når hun kikker i sin «kvenske spåkule», ser hun et miljø som blir stadig sterkere. Hun håper og tror flere kvener vil finne sammen i lokallag og fagutvalg, drive kunnskapsformidling og møte politikere. Samtidig understreker hun at mangel på kunnskap om kvenene fortsatt er den største utfordringen.

– Det vil kreves stor innsats og utholdenhet hvis vi skal få på plass en rettferdig politikk.

Likevel mener hun utviklingen går i riktig retning.

– Ting er i ferd med å løsne. Min spådom er at flere språk- og kultursentre kommer på plass etter hvert som kunnskapen om det kvenske siver inn hos våre politikere.

Utelukker ikke nye lokallag

Høsten byr på flere høydepunkter, mener Mellem.

Hun peker særlig på den første sørnorske kvenfestivalen, Kväänifästi i Bergen i oktober, og mener de kvenske festivalene generelt har hatt en imponerende vekst de siste årene.

Hun tror også kvensk kultur vil få stadig større plass på norske scener, og trekker fram både Karhutanssis nye forestilling Vaimovoima og en ny sesong for Kvääniteatteri.

I tillegg tror hun både Kvääninuoret og Norske kveners forbund vil fortsette å vokse, og utelukker ikke at det kan komme nye lokallag.

– Mitt stalltips er at det kan skje i Skjervøy- eller Harstad-traktene.

Ser tilbake på et godt år

Når Mellem ser tilbake på året så langt, trekker hun fram flere milepæler.

Hun viser blant annet til publikumsrekord for nyttårstalen, en større markering av Kvenfolkets dag enn tidligere år, og et landsmøte hun beskriver som viktig.

Hun er også glad for at forbundets nye fagutvalg er kommet i arbeid, og at en egen gruppe språkaksjonister har blitt etablert etter vårens Teams-allmøter.

– Festivalsommeren har i tillegg vært ganske overveldende, sier hun.