Sofie Axelsen Osland oon uusi johtaaja Tromssan kvääniseurassa. (Kuva: Privaatti)
Den nye styrelederen, som kommer inn med organisatorisk erfaring, er opptatt av både lagspill og samarbeid.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– Jeg ser veldig fram til det.
Det sier Sofie Axelsen Osland, som er nyvalgt leder i Tromsø kvenforening – Tromssan kvääniseura, til Ruijan Kaiku.
Hun er opprinnelig fra Kelavuono/Kjøllefjord i Finnmark, men har vært bosatt i «Nordens Paris» siden 1996.
Nå tar hun over stafettpinnen i lokallaget etter en annen Tromsø-bosatt finnmarking, Bernt Isaksen, som har ledet foreninga de siste årene.
Et lokallag som etter hvert har vokst seg til å kunne omtale seg som landets største kvenforening.
Les også: Avholdt årsmøte: Nye kluter inn i Tromsø
Osland forteller at hun har vært opptatt av kvensaka en god stund.
– Det var egentlig min mor, som dessverre døde for noen år siden, som ble opptatt ut av det. Derfor ble jeg også det.
Hun har imidlertid ikke klart å engasjere seg helt i det, før nå, opplyser hun.
– Det er fordi jeg har vært opptatt av mye annet, både politisk og organisatorisk engasjement.
Roser forgjengeren
På spørsmål om hva som motiverte henne til å takke ja til ledervervet i Tromsø-foreninga, svarer hun slik:
– Det har vært veldig god aktivitet i lokallaget, og de hadde problemer med å finne ny leder, sier hun, og fortsetter:
– Det som motiverte meg var at jeg så at det er et veldig godt lag der, med solide folk i styret. Nå har vi også fått en ung nestleder, i tillegg til at vi har noen eldre folk med mye erfaring.
Osland roser også sin forgjenger:
– Bernt har gjort en fomiddabel innsats, fastslår hun.
Hun sitter med et inntrykk av at Isaksen har båret mye av framdriften på egne skuldre.
Det, mener hun, kan for mange utgjøre en fare for å bli utslitt, noe hun ønsker å unngå.
– Jeg håper å kunne bygge et fellesskap der vi jobber i lag, og der ikke alt faller på meg, sier Osland.
– Det er kanskje litt opp til deg også, som styreleder, å fordele arbeidet?
– Ja, og det har jeg litt erfaring med, sier hun.
Hun forteller at hun har vært ganske begrenset de siste årene på grunn av senebetennelse.
– Det har også ført til at jeg er blitt ganske vant til å delegere oppgaver, for å få ting gjort.
En viktig sak
I et debattinnlegg i Ságat, for litt over ett år siden, skrev Osland at hun har kvensk bakgrunn, men at det er en kultur hun ikke har hatt så mye med å gjøre.
– Hvor godt vil du si at du kjenner til kvensk kultur, og det kvenske miljøet, i dag?
– Jeg kjenner ganske godt til det, også fordi jeg har mange rundt meg som er opptatt av det.
Hun forteller at hun blant annet har vært med på markeringer av Kvenfolkets dag og at hun har fått med seg både teater, konserter og slike ting.
– Jeg har bare ikke vært aktivt inne i organisasjonen, sier hun.
På spørsmål om hun tror at etablering av et kvensk språk- og kultursenter i Tromsø er noe foreninga fortsatt vil opprettholde trykket rundt, svarer Osland slik:
– Ja, absolutt. Det tror jeg blir blant de viktigste sakene vi skal jobbe med framover.
– Er det andre ting som du selv er opptatt av, eller som du tenker at foreninga kan fokusere på, med nytt styre på plass?
– Jeg tenker at det primært er språk og kultur vi skal jobbe med i Tromsø.
Opptatt av samarbeid
Ellers, kan hun røpe, har hun i sitt politiske engasjement vært veldig opptatt av fiskeripolitikk.
– Men det er kanskje noe kvenforbundet sentralt kan ha potensiale til å engajsere seg i.
– I så fall kan vel et lokallag påvirke?
– Det kan godt hende vi fra lokallaget kan mene noe om det, og i så fall kan vi kanskje bidra til få i gang ting.
Osland forteller at hun er opptatt av samarbeid både med samisk og norsk miljø.
– Vi er en såpass liten befolkning i nord, derfor tenker jeg at vi må stå i lag og samarbeide om ting, sier hun.
Også som vervinnehaver i den samiske fiskeriorganisasjonen Bivdu har hun tenkt i de baner.
– Jeg har lenge tenkt at jeg burde fått i gang et samarbeid også med kvenforbundet på det.
Hun viser til fiskerikapittelet i Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport
– Der snakker man om sjøsamiske rettigheter. Men hele tiden står det «og kvenske», det er tatt med. Derfor tenker jeg det er et kjempepotensiale for å jobbe i lag.
Samarbeid også generelt, med andre organisasjoner, er viktig i hennes øyne.
– Jeg ser at Tromsø kvenforening har etablert samarbeid med Norsk-finsk forening i Tromsø, Foreningen norden og andre, og det er også noe vi skal videreutvikle, sier Osland.
Kvener i Kjøllefjord
Vi nytter også høvet til å spørre Osland om hvordan hun opplever den kvenske ståa i forannevnte Kjøllefjord, det vesle fiskeværet med rundt 800 innbyggere, der hun egentlig kommer fra.
– Det er kvener der, men det har ikke vært noe særlig aktivitet rundt det. Det har vært lite fokus på det, medgir hun.
Hun sier at det har vært en samisk oppvåkning, men at det kvenske ikke har vært like fremme.
– Min kontakt med det kvenske har stort sett vært i Tromsø.
Les også:
