Veving stod for en av uteaktivitetene for barn under gjenåpningen ved museet i Vadsø. (Foto: Sander Larsson Framnes)

 

Ettersom kvensk husflid er en voksende interesse begynner man å spørre seg selv – hva er det som definerer noe som kvensk? Må det ha den kjente kvenrosa på seg for å bli anerkjent?

 

Sander Larsson Framnes
sander@ruijan-kaiku.no

 

Du ser den på strikka votter, sokker, armbånd, og annet klær og tingtang. Den flotte kvenrosen.

Avdelingsleder ved Vadsø museum Mia Krogh, og sølvsmed Anu Marja Kristiina Forselius studerer Helga Wara sine brikkevevde skallebånd. (Foto: Sander Larsson Framnes)

Den er uten tvil et vakkert symbol, men den må ikke være til stede på en gjenstand for at den skal defineres som kvensk i moderne tid, mener Helga Wara. Wara holdt dialogverksted om kvensk håndverk og husflid under kvenfestivalen.

Under dialogen forklarte hun at det finnes fire forskjellige tilnærminger til å lage noe med kulturhistorisk betydning.

  • Rekonstruksjon (hvor du gjenskaper en allerede eksisterende gjenstand på en historisk riktig måte)
  • Gjentolking (når du gjenskaper en allerede eksisterende gjenstand, men må gjøre noen unntak for historisk riktighet grunnet moderne reguleringer eller andre forhold. For eksempel om du gjenskaper en kniv med hvalrosstann som håndtak, men ikke kan bruke hvalrosstann nå i moderne tid fordi hvalross er en fredet art. Da bruker du heller et tilgjengelig og lignende materiale)
  • Videretolkning/fritolkning (om du tar inspirasjon fra en historisk gjenstand, og lager noe nytt)
  • Nydefinisjon (du lager noe helt nytt som du mener kan tilhøre kulturen)

– Lek med mønstrene

Wara viste fram kommagebånd hun selv hadde brikkevevd, og forklarte hvordan man ikke nødvendigvis må gjenskape eksisterende mønster, men heller leke seg rundt og lage noe nytt.

Vi har alle egne grunner til hvorfor vi velger å skape noe på et sett vis. Om det er for estetikken, for sin kulturelle bakgrunn og tilhørighet, for sentimentalverdi, for miljø eller mye annet, så er det en grunn til at man velger å gå den veien man gjør med sitt prosjekt. Det er alle valide grunner til å velge tilnærmingen sin, og det burde ikke være noe som stopper de fra å gå sin vei med det. Man går tross alt med husfliden for å uttrykke seg selv, noe man ikke skal måtte være redd for, framkom det under arrangementet.

Om man heller vil ha noe nært historisk, så er det alltid et stort hav av gjenstander som ligger ute på nett og man kan dra inspirasjon fra, ble det oppmuntret.