Den kvenske arkitekten Hallstein Guthu spør om hva som gjør en bygning kvensk. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
– Finnes det en moderne kvensk arkitektur? Det er det sentrale spørsmålet arkitekt Hallstein Guthu stiller seg selv og de fremmøtte.
Kjærstin Berntzen
kjaerstin@ruijan-kaiku.no
Anledningen er en fagdag om arkitektur og stedsutvikling, som fant sted på Kvænangens sommerplass i Puruvuono/Burfjord på fredag.
Guthu har ikke noe enkelt svar på spørsmålet. Tvert imot mener han at usikkerheten er et godt sted å begynne.
– Det å ikke være sikker er et fantastisk bra utgangspunkt. Det å være nysgjerrig og stå i usikkerheten så lenge det er praktisk mulig, gir ofte større svar. Så det har vært min inngang til kvensk arkitektur, sier han.
Fagdagen var i regi av Kvænangen språksenter i forbindelse med kommunens prosjekt «Sommerplass–Kesäsija–Geassesiida». (Kuva: Kjærstin Berntzen)
Guthu har jobbet som arkitekt i snart 25 år, og de siste årene har arbeidet i stadig større grad dreiet seg mot det kvenske. Sammen med Øyvind Jensen fra Alattio har han blant annet laget en digital registreringsplattform for kvensk arkitektur.
Et kvensk blikk for detaljer?
For å nærme seg spørsmålet tar Guthu utgangspunkt i sitt eget arbeid. Han viser fram et utvalg av de rundt 220 prosjektene arkitektfirmaet hans har jobbet med de siste årene.
– Noen er bygd, noen er tegnet og ikke bygd, mens andre aldri blir bygd.
Spørsmålet han stiller, er om noen av dem kan forstås som moderne kvensk arkitektur.
– Er det noe her som har noen trekk som vi nordfra, som nordmenn, kvener og samer, kan kjenne oss igjen i?
Det første eksempelet er et Varangerhus, som var det første oppdraget til hans eget arkitektfirma. Huset hadde allerede blitt bygd om flere ganger.
Prosjekt nummer 001, Nyhavnneset. Slik så det ut da Guthu og hans firma fikk oppdraget. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
– Varangerhus er en type hus hvor boligen og fjøset er sammenbygd på forskjellige måter, ofte med en gang imellom. Det har en typologi du finner i Varanger, som du angivelig ikke finner så mange andre steder.
– Typisk er det kvener som har bygd disse, men vi finner dem ikke i andre kvenske områder. Og vi vet fremdeles altfor lite om dem.
Målet var å endre minst mulig, samtidig som alle delene av bygget skulle bli mer brukbare. Gjenbruk stod sentralt, og gamle bord fra fjøset fikk nytt liv som kledning.
Slik ble Varangerhuset seende ut fra utsiden etter at Guthu hadde jobbet med det. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
Kanskje ligger noe av det kvenske nettopp i slike detaljer.
Guthu forteller at det på flere seminarer om kvensk arkitektur har blitt diskutert om det typisk kvenske kan ligge i detaljene, og i nidkjærheten i arbeidet med dem.
Her møtes alle sømmene perfekt. Kanskje et eksempel på et typisk kvensk blikk for detaljer? (Kuva: Kjærstin Berntzen)
Landskapet som ledesnor?
Men det er også noe annet som går igjen i prosjektene han viser fram: forholdet til landskapet.
Guthu har jobbet mye rundt Varangerfjorden de siste årene. Her er fjorden ikke bare utsikt, men en del av selve arkitekturen.
– Fjordutsikten er det aller vakreste, og hvordan fjorden og himmelen speiler hverandre og endrer seg hele tiden gjennom døgnet og året.
Innvendig kan bygningene være high-tech. Utvendig skal de derimot gi ro. De skal verken være sjenerende eller prangende. Guthu snakker om en nordlig byggemåte, et nordlig uttrykk.
Ut mot havet
Ett prosjekt skiller seg likevel ut.
Horisontti sauna, fellessaunaen i Vesisaari som åpnet i vinter, er prosjektet hvor Guthu selv mener han har kommet nærmest et svar på spørsmålet han startet med.
– Det er det prosjektet hvor jeg selv føler meg tryggest på at det jeg gjør, er kvensk arkitektur.
Saunaen er plassert langt ute, ytterst på piren. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
Så hva er det ved Horisontti som gjør den kvensk?
For Guthu handler det ikke bare om hvordan bygget ser ut eller hva det er. Det handler også om bevegelsen gjennom landskapet fra land og ut mot havet.
– Vi lagde en slags mytologisk historie om det å komme seg ut i havet. Det fikk meg til å tenke på det forunderlige ved dem som brøt opp fra skogene og elveområdene i det som i dag er Finland, Sverige og Russland, og kom ut til et så veldig annerledes landskap ved kysten.
– Det er en ganske stor endring.
Ved Horisontti kommer du fra land og beveger deg stadig lenger ut mot havet, helt til ytterst på moloen.
– Det er fint i fint vær, og det er sinnssykt fint i dårlig vær, sier Guthu om Horisontti. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
For Guthu forteller denne bevegelsen også noe om kvensk kultur.
– Det er noe av det som får meg til å tenke at det kvenske, for meg, helt åpenbart er en annen kultur enn den nordfinske, tornedalske eller karelske, i det de møter et helt annet landskap, et helt annet klima og en helt annen næring.
– I diskusjonen om at kvensk bare er finsk, er jeg superuenig, og jeg synes dette er et veldig konkret eksempel på at det må være noe annet.
Å ikke lete etter det unike
Samtidig har arbeidet med kvensk arkitektur fått Guthu til å stille spørsmål ved selve jakten på det unikt kvenske.
– Noe av det som har vært utrolig interessant med å få jobbe med kvensk arkitektur, er at det viktigste jeg har lært, og det jeg har måttet reflektere mest rundt, er å ikke lete etter det unike. Det er utrolig vanskelig å finne det unikt kvenske.
Han leter ikke lenger etter det unike. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
Saunaen kan være et tydelig kulturelt kjennetegn på Nordkalotten. Når det kommer til andre enkeltbygninger, mener han at grensene er langt vanskeligere å trekke.
– På enkeltbygg er det klin umulig. Er ikke det samisk? Var ikke de forrige som bodde her norske? Sånn blir det selvfølgelig i en del av landet der kanskje flertallet av menneskene er norske, samiske og kvenske.
Et hus kan ha blitt bygget av en kven for en samisk familie. Senere kan en norsk familie ha flyttet inn, før huset igjen fikk samiske eiere. Hvem tilhører arkitekturen da?
Her viser Guthu en bolig han tegnet, som ikke ble bygd. Men kan det kalles kvensk arkitektur? (Kuva: Kjærstin Berntzen)
– Hva er det her da, hvis man bruker hvordan det er bygd, hvor det ligger og hvem som har bodd der, for å prøve å si noe om noe er samisk, kvensk eller norsk?
Unyttige skarpe grenser?
For Guthu er kanskje ikke svaret å trekke skarpere grenser.
– Å skille de tre og prøve å finne noe unikt på individnivå og individuelt bygningsnivå fremstår for meg som utrolig utfordrende. Men det betyr selvfølgelig ikke at det ikke finnes en nordnorsk kultur, en samisk kultur og en kvensk kultur.
Dermed står spørsmålet han startet med fortsatt åpent. Ikke nødvendigvis fordi kvensk arkitektur ikke finnes, men fordi den ikke alltid lar seg avgrense til bestemte former, detaljer eller enkeltbygninger.
Les også:
