– Hva vi syns? Vi syns det var lærerikt og fint

I Alattio møtte vi to hyggelige folk fra Vesisaari. Konservator Karina Solheim og avdelingsleder Jon Trygve Bergsåker fra Vadsø museum – Ruija kvenmuseum. (Foto: Arne Hauge)

 

Mange ville være med på kvenfaglig moro vest i fylket lengst i nord. Også fra museet i øst, som dessuten lover å være framme i egne sko når det kommer til synlighet. Bidra til at vi vises som kvener i et hektisk samfunn.

 

Arne Hauge

 

Denne uka bød på to dager kvensk forsknings- og utdanningsseminar i Alta. Her møtte vi Jon Trygve Bergsåker og Karina Solheim fra Vadsø museum – Ruija kvenmuseum.

– Det var et bra seminar. Været hindret meg fra å delta i fjor, så glad for å endelig kunne være her, sier Bergsåker, avdelingsleder og blant dem som rakk opp hånda og stilte gode spørsmål da historiker Einar Niemi var ferdig med sitt foredrag onsdag formiddag denne uken.

Uten tvil

Foredraget, skylder vi å nevne, har tittel «Kvenene og grensen i nord 200 år – en grense til besvær?» Men nå over til Karina Solheim. Fra Kvinherad på Sørvestlandet og nyansatt konservator ved kvenfolkets museum. Hun kommer inn etter Tove Kristiansen som den første april og etter mange år går av med pensjon. Vi spør om Solheim blir å jobbe med det kvenske.

– Dette er bare andre uken min, så det vil ta litt tid å komme inn i jobben. Men, helt klart, jeg skal uten tvil jobbe med det kvenske.

Kvinnen fra sør er ærlig på at hun starter fra skrætsj. Tilbrakte noe tid i Kirkenes i forbindelse med studiepraksis og masteroppgave, jobbet med blant annet partisan-tematikk, men det kvenske er nytt.

– Konkret hva du skal gjøre?

Ting er tingen

– Jeg blir å jobbe mye med samlingsforvaltning. Få oversikt og registrere noe av museets samling, sier Solheim.

Fra Alta kunne vi nylig høre Merete Jørstad og Katriina Pedersen minne om hvor viktig synlighet er for det kvenske.

Les den saken her: –  Ja da, her er vi

I så fall tør vi si at kvenmuseet har et forsprang, i motsetning til mange «gjenstands-tomhendte» forskere har de jo virkelig noe å vise fram. De gamle kvenske greiene de har i sitt eie, fins vel ikke noe mer synlig en det? Vi lar Bergsåker si noe.

– Samlingene er jo museets grunnlag for forskning og kunnskapsutvikling. Og formidling. Derfor trenger vi å få dem systematisert på en bedre måte og få dem inn i de splitter nye magasinene som vi har. Sånn at de gir et best mulig utgangspunkt for videre arbeid.

– Så har vi planer fra 2027 om å ha oppmerksomhet på kveners relasjoner til andre nasjonale minoriteter. Vi har et klart håp om å få jobbe sammen med dem, om å synliggjøre oss på nasjonalt nivå, sier avdelingslederen.

– Vi har før sett kvenmuseet ta en relativt aktiv del inn i lokalsamfunnet. Vi har jo selv vært på ulike seminarer i lokalene deres. Er det en tradisjon dere satser på videre?

Viktig inntrykk

– Ja. Hundre prosent. Både i lokalsamfunnet i de områdene hvor museet fysisk ligger, i tillegg også nå ut nasjonalt til områder der det er kvener og den kvenske kulturhistorien har relevans. Som jo er hele landet.

– Karina, to fagdager i Alta, hvilke tanker gjør du deg?

– Jeg får et sterkt inntrykk av at kvensk tematikk er kjempeviktig. I alle fall her i nord. Men, det er jo et anliggende for hele landet, så jeg håper og tror at tematikken vil fortsette å være aktuell.

– Ruijan Kaiku har planer om å sende medarbeider til den store Kvenfestivalen. Kanskje vi kan hilse innom hvis vi rekker, se hva du driver med i praksis?

– Klart det. Da har jeg jo kommet mer i gang med jobben, og har mer å komme med, sier konservatoren.