Når nye kvenske foreninger ser dagens lys, får mange svar på sine spørsmål om egen identitet. Her et stemningsbilde fra Horten i fjor høst, drøye året etter at Norske kvener ytre Oslofjord ble stiftet. (Illustrasjonsfoto: Maureen Bjerkan Olsen)

 

Vi svarer på Googles mest stilte spørsmål om kvener, supplert med innspill fra lederen i NKF-RK.

 

Tale Igeland Eilertsen
tale@ruijan-kaiku.no

 

Spørsmål: Er kvener et urfolk?

Nei, kvener er av den Norske stat definert som en nasjonal minoritet. Regjeringen definerer nasjonale minoriteter slik:

«Grupper med langvarig tilknytning til landet defineres som nasjonale minoriteter, i Norge er dette kvener/norskfinner, jøder, skogfinner, romer og romanifolk/tatere.»

I Norge, og i Europa, er samer den eneste folkegruppen som har status som urfolk. Begge gruppene har rettighetene til å utøve og utvikle eget språk, egen kultur og sitt eget samfunnsliv, står det på Regjeringen sine nettsider.

– Kvener er ikke definert som urfolk, men vi er likevel anerkjent og omtalt av blant annet Kongehuset som et opprinnelig folk, sier Kai Petter Johansen, leder i Norske Kveners Forbund.

Spørsmål: Er kvener og samer det samme?

Nei, samer og kvener er ikke det samme. Det er likhetstrekk ved folkegruppene. Begge har vært utsatt for fornorskningspolitikk av den norske stat, og begge har sterke og tydelige røtter i Nord-Norge. Som nevnt i svaret på forrige spørsmål så er kvener en nasjonal minoritet, og samer er urfolk. Regjeringen definerer forskjellen på de to gruppene slik:

«Det som skiller urfolk fra de nasjonale minoritetene, og urfolkskonvensjonen fra de øvrige konvensjonene som beskytter minoritetene, er i hovedsak urfolks tilknytning til deres tradisjonelle landområder. Det er vesentlig for at samene skal kunne bevare sin kultur at de får muligheten til å bevare tilknytningen til landområdene.»

Hvilke spørsmål stiller nordmenn mest om kvener? (Illustrasjonsfoto: Skjermbilde Google.no)

Johansen kommenterer at det som skiller urfolk fra nasjonale minoriteter i hovedsak er statens anerkjennelse eller mangel på anerkjennelse av folkene.

– Urfolk har fått en langt høyere status enn nasjonale minoriteter. Både samer og kvener har en sterk tilknytning til sine landområder, en tilknytning som er vesentlig for muligheten for å bevare og utøve sin kultur.

Spørsmål: Er kvener finner?

Nei, kvener er ikke finner. Kvener er, som nevnt, en nasjonal minoritet, mens finner er betegnelsen på den finske befolkningen i Finland. På Kvensk institutt sine nettsider skriver de følgende om kvener:

«Kvenene er en norsk minoritet som har vandret fra Nord-Finland og Nord-Sverige til Nord-Norge i løpet av flere hundre år. De største bølgene kom på 1700- og 1800-tallet. De hadde ofte en jordbruksbakgrunn.»

Videre står det på Kvensk Institutt sine nettsider at begrepet ”kven” i dag omfatter alle med finsk språk- og kulturbakgrunn og deres etterfølgere som har kommet til Nord-Norge før 1945. Johansen legger til at kvener er en av de opprinnelige folkegruppene i Norge og på nordkalotten, og at det er usikkert på hvor definisjonen som brukes om kvener i dag har sitt opphav.

– Noen kvener ønsker å kalle seg finn, og historisk er «finn» eller finner et begrep som har blitt brukt mindre konsekvent om finsk-ugriske folkegrupper i den norske historieskrivingen, sier Johansen.

Han sier videre at kvener ikke er finner i betydningen av finlendere, men et grenseløst folk som i dag bor i og har sin kultur og sitt språk i flere land.

– Kvener er kvener, sier Johansen.

Spørsmål: Er kvener et land?

Nei, kvener er ikke et land, men et folk. Som nevnt gjennom svarene på de tidligere spørsmålene, så er kvener en nasjonal minoritet i Norge, og stammer fra innvandrere fra Nord-Finland og Nord-Sverige. «Kvenland» er derimot en geografisk betegnelse, og Store Norske Leksikon forklarer betegnelsen slik:

«Den geografiske betegnelsen «Kvenland» er brukt både i Ottars beretning og i flere av Snorre Sturlasons konge- og ættesagaer. Trolig dreier det seg om de flate landområdene i den innerste delen av Bottenviken. Navnet kommer da også antakelig av et ord som betyr ‘lavtliggende, fuktig land’.»

Kvener er i dag spredt over hele Norge, noe vi særlig merker gjennom stadige etableringer av nye kvenske foreninger.

– Kvenland er beskrevet i gammel norsk skriftlig historie og i sagaer. Områdene som beskrevet i sagaene og i gammel historie er i dag delt mellom flere land. Kvener er i dag et folk bosatt i mange land, med grenseoverskridende og felles kultur, språk og historie, legger Johansen til.

Spørsmål: Hvem er kvener?

Kvener er overalt i landet vårt. Det anslås at det bor mellom 10 000 – 15 000 kvener i Norge i dag, men man tror det er store mørketall. Det dukker stadig opp nye kvenske foreninger, og flere dypdykker i egen slektshistorie og finner ut av sine kvenske røtter. Ruijan Kaiku har ved flere anledninger skrevet om det kvenske våren som skjer rundt i Norge.

Til dette spørsmålet kommer Johansen med følgende kommentar:

«Kvener er et av de opprinnelige folkene i Norge og på Nordkalotten. Det finns ingen sikre tall, men forskning anslår at det bor mellom 50 000 og 70 000 kvener i Norge, og at det bor mellom 250 000 og 300 000 kvener i Norden. Kvener har et eget språk, kvensk/meänkieli. Kvenene er over flere hundre år blitt utsatt for en effektiv fornorskningspolitikk som har fjernet mye av den synlige kvenske kulturen og det hørbare kvenske språket i Norge. Det finnes fortsatt kvenske språkbrukere og viljen til å ta tilbake kvensk språk og kultur er mer fremtredende enn på lenge, særlig blant unge kvener. Hovedvekten av den synlige kulturen og det levende språket ligger i de tradisjonelle kvenske bosetningsområdene i Nord-Norge, Nord-Sverige og Nord-Finland, mens kvenfolket i dag lever spredd over hele landet.»