Slik vi er vant til å se henne: Kristin Mellem har omfavnet den kvenske musikken i sin utøvende kunst. Her fra forestillinga «Ruijas konkylier» under Paaskiviikko 2021. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

 

Vi er vant til å se henne som utøvende kunstner. Nå har hun også tatt plass på den andre siden av bordet, både som styremedlem i Norges største kunstnerorganisasjon, og som utvalgsmedlem i det faglige utvalget for kulturvern hos Kulturrådet. 

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

Hun er ofte sett bak en mikrofon under scenelysene. Fiolinen er sjelden langt unna. Vi har både sett henne alene, eller i huldrekostyme under Kyläpeli. Vi har sett henne som en del av Trio Raisista, som foredragsholder, og vi har sett henne på kvenske turneer med Vokal Nord.

Gjennom sitt eget firma, Mellemspell AS, har hun produsert, framført og vært del av egne og andres forestillinger. Kristin Mellem har i en årrekke gjort seg til kjenne innen kvensk musikk og scenekunst.

Dette året har også nye porter åpnet seg for henne, og om enn på en litt annen måte, fortsatt i kulturbransjen. Mellem er nemlig valgt inn som styremedlem i Creo, Norges største kunstnerorganisasjon med over 10 500 medlemmer.

I tillegg ble hun allerede i januar valgt inn i Faglig utvalg for kulturvern hos Kulturrådet. Utvalget er ett av flere faglige utvalg hos det statlige forvaltningsorganet. De ulike ordningene, som for eksempel scenekunst, visuell kunst og teater, har sine egne faglige utvalg.

– Det er utrolig artig. Man er på en måte med i et pågående gruppearbeid med veldig dyktige og kompetente folk fra hele landet. Det er en del å forberede foran drøftinger og vedtak, og en del reisevirksomhet følger med. Engasjementet er lønnet, men det er ikke fulltidsjobb, sier Mellem, og legger til at hun fortsatt vil være utøvende:

– Jeg vil fortsatt gjøre konserter og slike ting. Det ligger ingen hindringer for det, annet enn at kabalen må gå opp tidsmessig, og at det kan bli noen lange arbeidsdager, sier hun.

Minoritetskompetanse

Mellem er også styremedlem i kvenenes største interesseorganisasjon, Norske kveners forbund/Ruijan kvääniliitto, og på spørsmål om det kan komme i veien for utvalgsarbeidet i kulturrådet, svarer hun slik:

– Tvert i mot. Min kvenske kunnskap og Nord-Tromstilhørighet er en viktig grunn til at Kulturrådet ønsket meg inn i fagutvalget. Så er Kulturrådet veldig nøye med habilitetsregler i enkeltsaker. Dersom det skulle være saker knyttet til slekt og nære relasjoner må jeg gå ut. Slike ting vurderes fra sak til sak. Det er viktig både for meg, kulturrådet og prosjektene i seg selv.

Hun mener det er en fordel at en kven sitter i utvalget.

– Man kan løfte kvensaka og minoritetssaker generelt i utvalget, i tillegg til å være en ressurs som kan dele kunnskap og informasjon om historikk og behov. For meg er det også viktig at det samiske og det kvenske er i en balanse, sier Mellem.

Og minoritetene står for tiden helt sentralt i kulturrådets satsing, ifølge Mellem:

– Den gjeldende strategiplanen har fokus på minoritetene, og at alle folk og deres uttrykk skal ha en mulighet til å nå fram med prosjektene sine. Man ønsker ulike former for uttrykk i samfunnet. For søkerne gjelder det å sette seg inn i beskrivelsen, sånn at prosjektene svarer til den ordningen det søkes på. Det er avgjørende når vi i fagutvalget skal bedømme den enkelte søknad. Det er imidlertid den enkelte saksbehandler som vil være riktig kontaktperson for personlig oppfølging, sier hun.


Kristin Mellem er også styremedlem i Norske kveners forbund/Ruijan kvääniliitto. Her fra forbundets landsmøte i Tromssa/Tromsø i april. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

– Jeg føler at jeg lærer utrolig mye av dette, og synes vi har veldig gode diskusjoner og at utvalget tar sitt oppdrag på høyeste alvor. Jeg opplever også at utvalget har god forståelse for det kvenske, sier Mellem.

Hun har en grunntanke om at det er en berikelse for hele befolkningen at minoritetene kommer til ordet.

– Dersom et samfunn skal fungere, så må alle få anledning til å komme til ordet og føle seg like verdifull som andre, sier Mellem.

Bred erfaring

Også om den ferske rollen som som styremedlem hos Creo, sier Mellem at hun er med i en spennende sammenslutning:

– Styret består av representanter fra hele landet og fra forskjellige felt. Noen er ansatt i symfoniorkester, noen som kantor i kirken, noen i musikkonservatoriet. Jeg representerer det frie feltet, så det er også ivaretatt, sier hun.

Hun regner også med at hennes curriculum vitae (CV) har spilt en rolle for at hun ble forespurt.

– Gjennom yrkeslivet har jeg vært borti mange ting knyttet til kunst og kultur, og har også en del erfaring fra styrearbeid. Jeg regner med det er det de har sett på, sier hun.

Mellem tror at kunstneriske arbeidere, som er vant til å tenke kreativt, kan bidra aktivt i sammfunnsutvikling.

– Jeg mener vi kan bidra med spennende tenkning også inn i samfunnsplanlegging og struktur, i kombinasjon med andre typer hjerner. Kreativ tankegang kan hoppe mye raskere, og kan i større grad jobbe utenfor boksen. Når folk fra ulike fag jobber sammen skjer det spennende ting. Poenget er at vi får bedre fart og retning hvis flere typer mennesker er med på å forme samfunnet, sier Mellem.


Det frie feltet: Kristin Mellem som haltija/huldre under landsbyspelet Kyläpeli tilbake i 2019. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

– Både naturen og samfunnet trenger at mangfold prioriteres. Da må tankegang og strukturer forbedres.

Vil bidra til balanse

Mellem lar seg motivere av å tenke på hva hun representerer, og av å tenke langsiktig og på hvilken utvikling hun ønsker i samfunnet.

– Min motivasjon ligner på det jeg har også i kulturrådet og kvenforbundet; det er viktig å legge inn en innsats for å få representasjon av forskjellige stemmer. Jeg mener Norges grunnmur må være i overenstemmelse med befolkningen. Jeg er vant med å jobbe kunstnerisk, men har skjønt at det også er en jobb å gjøre på den demokratiske siden.

– For meg handler det om at utviklingen kommer over på riktig spor, og på å ta vare på de gode tingene fra tidligere generasjoner. I tillegg mener jeg mangfoldet, spesielt i Nord-Norge, må balanseres bedre.

– Mangfold er viktig for meg personlig og den jeg er. Det handler om mangfoldet mellom kvensk, samisk og norsk, og at den balansen er riktig, rettferdig og helhetlig. Vi som kjenner på tap av språk og kultur kan kanskje lettere se at alt henger sammen, at også natur- og mangfoldstapet vil gi stor sorg. Fornorskninga er sånn sett ei dyrekjøpt erfaring som kan hjelpe oss å kjempe for det som er umistelig, avslutter Mellem.