Foto: Magnus Bjørnerud
Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto har sendt innspill til utredningsgruppen for Nasjonalt kompetansesenter om fornorskningspolitikk og urett. Her peker forbundet spesielt på behovet for likeverd.
Norske kveners forbund (Nkf-Rk) har følgende innspill til organisering av et kompetansesenter:
Likeverd grupper
Kompetansesenteret er en unik sjanse til å reparere våre samfunn, da må eksisterende asymmetri anerkjennes. Både samer, kvener og skogfinner omfattes av FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, SP 27. Dette må forstås og implementeres i senterets struktur, innhold og tiltak.
Dersom senteret bygges på eksisterende kompetansemiljø, vil dagens ubalanser videreføres. Kommisjonsrapporten omhandler tre folkegrupper: samer, kvener og skogfinner. De to siste ble hardest rammet av fornorskning, og oppretting er ikke kommet på plass. Gruppene må prioriteres særlig høyt. Ny vekting vil sikre at menneskerettigheter og demokratiske verdier tas på alvor.
Likeverd kompetanse
Utredergruppen består kun av akademikere. Utdanning er essensielt, men det er en feilslutning å tro at samfunnsendring kan skapes kun av forskere. Perspektiv fra de berørte etterspørres. Strukturen må endres slik at kunstnerisk formidling, kultur, ungdomsperspektiv, språk- og kulturarenaer inkluderes. Fire tema skal dekkes. Særlig formidling og forsoning krever helhetlig tilnærming. Vi trenger aktiv gjenoppbygging og forsoning, ikke et minnested over det tapte.
Rettigheter, fellesskap, forsoning
I kap. 3 om rettigheter er det påfallende at FNs SP27 er utelatt. Konvensjonen regulerer retten til språk, kultur og religionsutøvelse. SP27 er essensiell, både for urfolk og nasjonale minoriteter. Her må UiT gå en ekstra runde. Vi anbefaler å kontakte Petter Wille i NIM.
Store forskjeller i muligheter gjør at forsoning innad og mellom grupper blir vanskelig. Senteret bør sørge for at forsoning mellom samer og kvener igangsettes. Våre folk er knyttet sammen i naboskap og slektskap. Dette bør ikke forties, men ses som en mulighet for trygghet og tilhørighet gjennom samarbeid. Kulturrådets tilnærming i spørsmålet om likeverd kan med fordel adopteres: «Gjenoppbygging skal ikke bidra til et minoritetshierarki, til motsetninger mellom marginaliserte grupper eller begrensende kategoriseringer».
Organisering
Norske kveners forbund anbefaler at modell 4 legges til grunn. Det kvenske, det samiske og det skogfinske ivaretas i tre adskilte søyler som bindes sammen av 1) et overbygg der UH sektoren er representert, samt 2) et rikt nettverk av noder. Nodene vil sikre informasjonsflyt og samarbeid innad i kulturene, men også fungere som nettverk for erfaringsdeling og samarbeid mellom samer, kvener og skogfinner.
Kvenske språk- og kultursenter med todelt faglighet innen språk og kultur etableres der det er aktive kvenske samfunn. En distribuert søylestruktur med tilhørende noder vil gi forsonende effekt, vel og merke dersom eierskap og medbestemmelse ligger som premiss i søylene. Kvensk kompetansesenter baseres i et styrket, utvidet Kvensk institutt. Fagporteføljen må også omfatte kunst- og kulturfag, samfunnsvitenskap og historie. Ruija kvenmuseum, Halti IKS og Kvääniteatteri er eksempler på aktuelle noder.
Senteret bør organiseres som en stiftelse, da Universitets- og høgskoleloven ikke er fleksibel nok til å romme erfaringsbasert kompetanse. Samfunnsendringer kommer raskere hvis kunstnere, kulturarbeidere, språkbrukere, tradisjonsbærere og ungdommer er sentrale aktører. Også næringsliv bør involveres. UH-sektoren bør ha ansvar for å organisere kvenske veivisere og språkmentorer, slik at studiepoeng og honorar inngår. Kvensk arkivkompetanse må sikres.
Ruijan kvääniliitto – Norske kveners forbund
Kristin Mellem Johtaja – leder
Rune Sundelin Varajohtaaja – nestleder
Vilde Walsø Pääsekretääri
