«Jeg er stolt av å være initiativtager»

Astrid Serine Hoel har flere jern i ilden, hun er en initiativtager som produserer resultater. (Arkivbilde: Pål Vegard Eriksen)

 

Kirkenes: I et midlertidig øvingslokale tar Astrid Serine Hoel sats, både i dansen og karrieren. Om få måneder står hun bak den første kvenske produksjonen på Dansens Hus.

 

Vebjørn Vinjar Karvonen
vebjorn@ruijan-kaiku.no

 

Stedet har neppe ideelle forhold for dansere, men Astrid Serine Hoel sier seg likevel svært takknemlig for at hun får bruke lokalene til kunstorganisasjonen «Pikene På Broen.» Selv om gulvet er i hardeste laget for danseføtter og rommet som sådan ikke akkurat laget for bevegelse. Noe som betyr at snart må hun og kompaniet videre for å fullføre arbeidet et annet sted.

Likevel er det altså her det begynner. Ruijan Kaiku tok en prat med den danseglade  gründeren og kvenske ildsjelen.

– At vi i det hele tatt kan starte produksjonen i Kirkenes betyr mye, sier Hoel.

Hun er koreograf, danser og skuespiller, bosatt i Kruuvakylä, Bjørnevatn i Sør-Varanger. De siste årene har hun markert seg som en av de tydeligste stemmene i utviklingen av kvensk scenekunst.

Dansen som språk

For Hoel er ikke dans bare et kunstuttrykk. Det er også en måte å uttrykke identitet på.

– Som danser identifiserer jeg meg kanskje aller mest med den kvenske dansen. Og hvordan det blir mitt kvenske språk uten ord, sier hun.

Hun har alltid visst at hun er kvensk. Familien har røtter i Varanger, og bevisstheten rundt den kvenske kulturen har fulgt henne hele livet. Bevisstheten har uttrykt seg på forskjellige former i familien, både dans og organisasjonsliv.

– Jeg har hatt sterke forbilder. Særlig mitt søskenbarn, Hilja Huru, som har vært leder i Norske Kveners Forbund. Hun har betydd mye for meg.

Samtidig er Astrid Serine opptatt av hva det betyr å være kven i dag.

– Jeg er like opptatt av tradisjonene som av hvordan vi tar dem inn i en moderne verden, sier hun.

Vil bygge et miljø

Gjennom Karhutanssi Dance Company jobber hun for å bygge noe større enn enkeltprosjekter.

Kompaniet er foreløpig det eneste kvenske dansekompaniet i Meänmaa, og ambisjonen er tydelig:

– Vi ønsker å være et samlingspunkt for kvenske dansere, sier Hoel.

Samtidig er det noen praktiske utfordringer. Som at det i Øst-Finnmark i dag ikke finnes gode produksjonslokaler for dans.

– Vi har mange scener å spille på, men ikke steder å produsere forestillinger over tid. Resultatet er at vi må ut av fylket for å ferdigstille produksjonene våre, sier Hoel.

Nå jobber kompaniet med planer om å bygge om et gammelt mellager i Kirkenes sentrum til produksjonslokale. Dette i samarbeid med arkitekt Hallstein Guthu.

– Det blir spennende å se hvordan vi kan forme lokalet gjennom et kvensk arkitektur-perspektiv. Målet er at vi fra 2028 skal kunne produsere fulltid i Kirkenes, og at også andre scenekunstnere kan bruke lokalet, lar hun oss vite.

Skape talenter

Samtidig som hun bygger miljø lokalt, er Hoel også aktuell med flere prosjekter nasjonalt. Blant annet er hun involvert i et nytt talentprogram i samarbeid med Kvääniteatteri og Riksscenen, der ti unge kunstnere får mentorer og faglig oppfølging.

Akkurat nå er deltakerne samlet i Kirkenes for å spille inn opplæringsfilmer i kvenske og skoltesamiske danser, hvor finske skoltesamer selv er involvert.

– Så vidt jeg vet er dette det første kvensk-skoltesamiske samarbeidet av sitt slag, sier Hoel.

Prosjektet er et samarbeid med Norsk senter for folkemusikk og folkedans, Ruija kvenmuseum og Ä’vv skoltesamisk museum, og inkluderer også dansere fra finsk side.

– Det er veldig viktig for meg å bidra til tettere samarbeid mellom kvenske og samiske miljøer i Sápmi og Meänmaa, og det er noe Karhudansi Dance Company bidrar til å styrke. Jeg er stolt av å være initiativtager bak. Gjennom prosjektet blir både våre dansetalenter gode kulturbærere av vår immaterielle kulturarv, og barn, unge og voksne i mange generasjoner fremover kan se filmene og lære seg dansene, sier hun.

Første gang

Senere i år kulminerer arbeidet i forestillingen «Vaimovoima».

Den får urpremiere på Dansens Hus i slutten av august – som den første kvenske produksjonen på den nasjonale scenen for samtidsdans. Forestillingen får deretter turné i Finnmark og Nord-Troms.

Les mer om «Vaimovoima»her.

Tro på framtiden

På spørsmål om hva Hoel tenker framover, om hun ser for seg en fremtid i Finnmark og hva den kvenske våren bringer med seg, svarer hun med begge beina på bakken; ingen vet hva morgendagen bringer. Men, foreløpig er Kruuvakylä, Bjørnevatn i Elelä-Varenki, Sør-Varanger stedet for ei ung engasjert kvinne. Hun har for øvrig andre, litt «mindre ting» å tenke på.

– Da er jeg først og fremst mamma, sier Astrid Serine, som har en sønn på under året. Hun håper han vokser opp med en naturlig tilknytning til flere kulturer, både å være finnmarking, kvensk og samisk.

– Kanskje blir ikke identitetene så viktige for ham. Kanskje har vi kommet så langt at han bare tar dem som en selvfølge, og kan føle seg hjemme i alt på en gang, og bare være seg selv.

Når hun ser på utviklingen i kvensk kulturliv, er hun optimist.

– Slik vi står nå står vi sterkere som både kunstnere og folk, og vi viser at vi er mange som trekker i samme retning. Jeg opplever at Meänmaa er klar for å ta imot fremtidens kvenske stemmer og jeg gleder meg over at det kvenske kunst- og kulturlivet stadig vokser. Det er plass til alle.

Og om du som leser ennå er i tvil kan du ta Astrids fremtidspådom til betrakning:

– Det skjer utrolig mye bra nå. Jeg tror dette bare er begynnelsen, oppsummerer Hoel.