– Jeg ønsker å være en leder som fører folk sammen

Rebecka i Repparfjord. (Arkiivikuva: Maya Elizabeth Hætta)

 

Hun har vært lenket fast utenfor nærings- og fiskeridepartementet, og omringet av politifolk i Repparfjord. Nå vil Rebecka Ekeland ta kampen for kvensk ungdom.

 

Vebjørn Vinjar Karvonen
vebjorn@ruijan-kaiku.no

 

23 år gamle Rebecka Ekeland har tidligere markert seg som aktivist, men nå står det nye oppgaver for tur for den nybakte styrelederen i Kvenungdommen, Kvääninuoret. Makta flyttes denne perioden nordover igjen, da Rebecka bor og studerer historie i Tromsø.

Hun forteller åpent om hvordan engasjementet hennes kommer av en følelse av å være mer trygg på seg selv, og at dette har gitt henne overskuddet til å ta tilbake sin samiske og kvenske identitet. Rebecka sier at hun anser det som en absolutt nødvendig kamp – og ikke egentlig et valg. Å kjempe for kulturene som har formet henne og familien, å ta tilbake det de har mistet gjennom tidens løp, er viktig for den unge styrelederen, både gjennom aktivisme og nå også gjennom posisjonen som styreleder og talerør for kvensk ungdom.

Balansere identitet, verv, aktivisme

Identitet er viktig for Rebecka, og for omtrent tre år siden oppdaget hun også sine kvenske aner. Da falt en brikke på plass, forteller hun, og sier at det kom naturlig å kjenne seg igjen i det kvenske.

– Jeg føler en veldig stor trang til å skulle få være synlig med denne identiteten, både gjennom politisk og kulturell påvirkning, sier hun.

Ekeland har tidligere markert seg som aktivist, både i Repovuono, Repparfjorden i Finnmark, og i Oslo. Rettighetskamp er en sentral drivkraft. Hun mener det er viktig å reagere når ulike aktører bryter med lover som skal beskytte urfolk og nasjonale minoriteter, særlig i arealkonflikter. Samtidig understreker hun betydningen av å ta vare på både kvensk og samisk kultur, og peker på tilgang til land og vann som en grunnleggende forutsetning for kulturutøvelse.

– De siste årene har Kvenungdommen vært en god del i samarbeid og dialog med myndighetene. Hva slags leder ønsker du å være, aktivist, organisator eller diplomat?

Snart 400

– Jeg ønsker å være en leder som fører folk sammen, som inspirerer andre til å ta tilbake sin kvenske identitet, og som gjør det lettere for kvensk ungdom å være kven i framtiden. Dette vil jeg gjøre gjennom fokus på språk og annen kvensk kultur, samtidig som jeg vil arbeide for kvenske rettigheter.

– Samtidig blir jeg nok også å påvirke styret en del med min type erfaring, som er knyttet til aktivisme og rettighetskamp, legger hun til.

Kvenungdommen har vokst betydelig de siste årene, og nærmer seg nå 400 medlemmer. Rebecka peker på sannhet- og forsoningskommisjonens rapport som medvirkende faktor til den økende interessen, og at spillerommet i det offentlige rommet har ekspandert.

– Og flere kule anerkjente kvenske kunstnere, også unge kvenske kunstnere, legger hun til.

Klare mål

Som leder av styret til Kvenungdommen peker Ekeland særlig på behovet for å sikre framtiden for kommende kvenske generasjoner, som en av de viktigste oppgavene for organisasjonen. Hun understreker at arbeidet med språk står helt sentralt, og trekker fram både undervisning i kvensk, kurs i tradisjonelt håndverk og generelt bedre opplæring om kvenfolket som viktige satsingsområder.

Ifølge Ekeland handler dette ikke bare om organisasjonens interne arbeid, men også om hvilke forventninger som rettes mot myndighetene. Hun mener staten må bidra mer aktivt til å styrke kvensk språk, kultur og rettigheter ved å lytte til kvenske organisasjoner og følge opp løftene som er gitt i forsoningsarbeidet. Det innebærer blant annet økonomisk støtte, bedre vern av rettigheter og tydeligere krav til kvensk språkopplæring i hele landet.

Målet, slik Ekeland beskriver det, er å legge et sterkere fundament for kvensk ungdom – slik at det i framtiden skal være enklere å lære språket, utøve kulturen og være synlig som kven.

– Den viktigste saken for meg som leder det kommende året er nok kvensk synlighet. Dette på alle mulige måter, blant annet at det kvenske språket blir mer synlig, at det kan bli lettere å få tak i eller sy sin egen kvendrakt, samt andre minoritetsmarkører som kan bidra til stolthet knyttet til sin kultur. Og at kunnskapen om det kvenske folket skal bli mer utbredt blant den norske befolkningen i hele Norge, legger hun til.

Ærefrykt for vervet

Ruijan Kaiku erfarer at valget om lederplassen ikke ble utfordret, og at årsmøtet hadde bred og sterk støtte til den nye lederen.

– Personlig betyr det enormt mye for meg å bli valgt som leder. Det er ufattelig mye tillit knyttet til dette ansvaret, og jeg blir å gjøre alt i min makt for å få gjort mest mulig positivt i min tid som leder. Jeg er også heldig som får sitte som leder med de talentfulle, gode og modige menneskene som har blitt valgt inn i styret.

– Ser du på seg selv som organisasjonsleder eller aktivist nå?

– Jeg ser på meg selv både som leder og aktivist, aktivisten inni meg blir nok for alltid å være med meg, sier hun.

Til sist tre kjappe:

– Hva var den mest avspilte sangen din på wrapped 2025 på Spotify?

– Min mest avspilte låt på Spotify Wrapped 2025 var Fire av Kasabian.

– Hvilken bok ligger på nattbordet?

– Akkurat nå leser jeg The Origins of Totalitarianism av Hannah Arendt.

– Favorittfilm?

– Donnie Darko.