Kajsa er bare tre prosent norsk

I Kajsa Anette Keskitalos historie møtes Norge, Sverige, Finland og Østerrike. (Foto: Vebjørn Vinjar Karvonen)

 

Når man har slektsbånd fra fire forskjellige land, har flyttet fra Tromsø til Oslo, og kun er tre prosent norsk – hva er man egentlig da?

 

Vebjørn Vinjar Karvonen
vebjorn@ruijan.kaiku.no

 

Navn: Kajsa Anette Keskitalo
Alder: 24
Bosted: Oslo, flyttet fra Tomasjorda i Tromsø i 2020
Jobb/studie: Studerer markedsføring og merkevareledelse på Høyskolen i Kristiania, og jobber som bartender og barnehagevikar.

Når vi møter Kajsa er hun midt oppi et eksamensprosjekt. Hun har med seg kameraet og en modell, og til tross for at hun instruerer modellen til å se litt lengre opp, og litt lengre til venstre, er det hun som er i fokus.

For de forbipasserende langs Akerselva ser det nok ut som et ganske avansert opplegg, med kamerautstyr, modeller, og fotografer som tar bilde av andre fotografer.

I virkeligheten er det et ganske enkelt møte med ei jente som har et ganske avansert familietre.

Mellom Østerrike og Lyngen

60 år før Kajsa blir født lander en østerriksk forsyningspilot i Lyngenfjorden, en ung mann som er på oppdrag på vegne av krigsmaskineriet i Berlin. Han var ikke soldat, men besatt en ettertraktet ferdighet som pilot. En ung mann i sin beste alder – uredd og nysgjerrig.

Nøyaktig hva som har skjedd er litt uklart, men nysgjerrigheten – og kanskje det faktum at han hadde blitt skutt ned med flyet sitt to ganger og innså at livet kan være kort – ledet til at han fikk ei lita jente langt der nord i verden.

Men krigen raste videre, og avgangene lot ikke vente på seg. Han reiste videre med forsyninger. Datteren hans vokste opp i Lyngenfjorden, og fikk aldri møtt sin østerrikske far, men gjennom brev holdt han litt kontakt med familien i Norge.

Tiden gikk, og jenta som hadde en østerriksk far begynte å jobbe i butikk i Tromsø. Her kom hun i kontakt med mange mennesker, og fikk nye venner. En dag dukket det opp et nytt menneske i vennegjengen, en mann med aksent. Han var fra Østerrike – et sammentreff.

Det viste seg at mannen jobbet som finsnekker og var, som unge mennesker ofte er, på jakt etter nye opplevelser og erfaringer. Samtalene fløt lett, jenta hadde tross alt et nært forhold til hjemlandet hans. De tilbrakte mye tid sammen, men oppholdstillatelsen til finsnekkeren fra Østerrike gikk ut, han skulle videre i verden.

Veien hans ble lang, han endte opp på andre siden av kloden, i Australia. Men i Nord-Norge ble ei jente født. Ei jente som skulle skrive sin egen historie, og som omsider inntar rollen som moren til Kajsa Anette Keskitalo.

Tett bånd til Tornedalen

Det var den ene siden av slekta.

En annen forgreining av familietreet på moren sin side leder mot Tornedalen, og kvener som kom vandrende til Oteren i Storfjord i 1830. På den andre siden av slekta, på faren til Kajsa sin side, reiser vi til Tärendö i Tornedalen. Så uansett hvordan man snur og vender på det, er Tornedalen en fellesnevner for slektstreet til Kajsa.

 – Pappa har drevet en del med slektsforskning på begge sider av familien, og har god kontroll. Han er oppvokst i Kiruna og han snakker meänkieli, men de opplevde en forsvenskning på den siden av grensen også, på lik linje som fornorskningen i Norge, så språket er blitt noe perifert med tiden.

– Det aktive språket stoppet med farmor, hun lære ikke aktivt meänkieli videre til sine barn.

Og barn var det en del av. Farmoren til Kajsa hadde 13 andre søsken, og de fikk til sammen 58 barn. Det har ført til at det er en overvekt av familie på andre siden av grensen, og Kajsa har derfor et godt forhold til Sverige.

Gode minner fra Sverige

Kjøttboller, sild, palt og hjemmebakst. Ski om vinteren, bærplukking om høsten og fiske om sommeren. Til og med myggen kan inkluderes som et sjarmerende innslag i det store bildet, i ideen om Nord-Sverige.

Slike tanker har en spesiell plass i minnet. Minner om noe godt. Da Kajsa var liten satt hun på fanget til farmor som hyppet på henne, «nåh, pikku pigu», sa hun.

– Hele den svenske slekta er veldig varm, de tar godt vare på hverandre. Jeg føler at svenskene har en litt annen væremåte enn oss i Norge. De er kanskje litt mer åpne.

Familien har hytte utfor Kalix, og har byttet flere sydenturer til fordel for reiser dit.

Tre prosent norsk

Etternavnet Keskitalo er ganske avslørende.

Kajsa har tatt en dna-test, og med litt beregning og hjelp av faren fant de ut at hun i teorien kun er tre prosent norsk. Mesteparten av genetikken stammer fra Finland, ifølge testen, men farens slektstre har få blindsoner og vet at dét er en sannhet med modifikasjoner.

Tornedalen deles av Torneelva, med Finland i øst og Sverige i vest. Her har folk krysset elva lenge før landegrensene ble opplest og vedtatt. Som følge av det kan man ha et finsk etternavn, og snakke svensk språk, og for farens del også litt meänkieli.

Men har det kvenske noen plass i Kajsas liv? Hun erkjenner at hun egentlig aldri har tenkt på seg selv som kvensk, selv om hun vet at hun har kvenske aner.

– Men jeg har aldri helt skjønt hva kvensk er for noe. Det har ikke vært snakket så mye om det, blant alt det andre vi stammer fra.

Søken etter noe nytt

Vi mennesker har i alle tider flyttet på oss, og i den globaliserte verden vi lever i nå, flytter vi oss mer enn noen gang.

Men det er slitsomt å reise, så hvorfor orker vi? Hvor er nå tannbørsten min? Når går neste buss? Er vi framme snart? Vi har dårlig tid, jeg trenger en dusj, jeg får ikke sove på ukjente steder. Listen over ugunsten med å være på reise kan fortsette, men poenget er kanskje klart. Å reise krever noe ekstra av oss, så hva er det som leder oss ut på vandring på denne måten?

Familien til Kajsa bærer preg av å være i bevegelse – gjennom generasjoner. Det finnes ikke en definitiv destinasjon som kan knyttes til dem. Fra Tornedalen til Lyngen, fra Østerrike til Tromsø, fra Tromsø til Tønsberg, også videre.

Kajsa er heller intet unntak. Da hun var 19 år, i 2020, flyttet hun fra Tromsø til Oslo. En hjemmekjær journalist stiller spørsmålet: Hvorfor tror du mennesker flytter på seg?

– Det må jo være søken etter noe. Kanskje bare noe mer enn det man er vant med, kontemplerer Kajsa, og fortsetter;

– Jeg kjedet meg i Tromsø, og jeg ville oppleve noe nytt. Hvis man er oppvokst i Tromsø er det litt begrenset hvor mange nye steder man kan oppdage, og hvor mange nye mennesker man kan møte. Jeg trodde egentlig aldri jeg kom til å flytte, men jeg og ei venninne hadde bestemt oss, vi skulle reise. Jeg var ikke nervøs – jeg var klar. Dessuten var jeg på vei til å vokse ut av barndomshjemmet, til tross for at vi hadde det veldig koselig som familie. Jeg kjente at jeg måtte ut.

– Det sto egentlig mellom Kristiansand og Stockholm, men på grunn av av covid-19 ble det ekstra strengt å flytte ut av landet, og inn til Sverige, til tross for at jeg har svensk pass. Så hadde det seg bare slik at vi havnet i Oslo i stedet, og er fornøyd med det.

Reise og kjærlighet er ofte to ting som hører sammen. Enten at man finner uventet kjærlighet, at man flytter til forventet kjærlighet, eller at man finner ut hvor hjertet hører hjemme.

I 2023 var Kajsa på reise i Asia i nesten 80 dager, men til tross for at hun liker veldig godt å være på farten er erkjennelsen at familien er viktigst.

Hun kan godt reise ut, men veien hjem må ikke være for lang.

Og som sagt kan man også finne kjærligheten på reise. Det er familiehistoien til Kajsa et eksempel på. Moren og faren til Kajsa møttes på Svalbard, og Kajsa traff sin mann i Oslo.

Reise definerer hvem vi er, og hvem vi blir. Noen ganger ligger det en tanke bak, en reise med et klart mål for øyet. Andre ganger er det slumpetreff som leder til at ting blir til.

«Opa», den østerrikske forsyningspiloten hadde neppe planer om at Tromsø skulle få betydning for han. Det hadde neppe den omreisende finsnekkeren heller, eller mora til Kajsa når hun var på Svalbard og møtte sin framtidige mann. Andre derimot, som de fra Tornedalen som kom til Storfjord, hadde vel kanskje en større ambisjon med sin reise, med et håp om noe nytt.

Men er det hun som reiser med et mål, eller han som reiser med åpent sinn, som får størst utbytte?

Vi lar det henge som siste ubesvarte spørsmål, mens vi ønsker Kajsa lykke til i eksamenstiden.