Ordstyrer Agnethe Josefsen Bjerk, Trude Indrebø (i stipet skjorte) fra Halti næringshage og deltakerne i bålsamtalen satt nærmest bålet. I bakgrunnen ser vi også noen av tilhørerne. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

 

En reflektert gjeng lokale ungdommer var samlet rundt bålet for å snakke om «tre stammers møte», forsoning og fordommer.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

– Jeg tenker at folk kan lære mer om historien vi har her. Både det samiske, det kvenske og fornorskningen.

Det sier kåfjordjenta Aila Elise Gamst for åpen mikrofon under Paaskiviikko i Kaivuono/Kåfjord.

Hun er en av tre lokale deltakere i bålsamtalen «Unge stemmer», og svarer etter at ordstyrer har spurt deltakerne hva de skulle ønske at folk visste om Nord-Troms.

Bålsamtalen avholdes med ungdommer i fire av de seks Nordtroms-kommunene denne uka, i anledning de kvenske kulturdagene, og omtales av arrangørene som «Paaskiviikkos kvenske versjon av panelsamtale/sofasamtale.»

– Hvis de lærer mer om historien og får mer kunnskap, så vil det redusere fordommer, sier Gamst.

Holder i trådene

Like etter bålsamtalen treffer vi de tre deltakerne Signe Birkeland Johnsen, Viljar Johan Holmtun og Aila Elise Gamst, som akkurat har blitt «grillet» av reisajenta Agnethe Josefsen Bjerk, som figurerer som ordstyrer gjennom hele uka.

– Det handler mest om å være ung i Nord-Troms, det å vokse opp i «tre stammers møte», og så har vi snakket om forsoning og fordommer, sier Bjerk.

Hun synes kåfjordungdommene har svart godt for seg.

– De har reflektert veldig fint.


Agnethe Josefsen Bjerk (17) er ordstyrer på bålsamtalene under Paaskiviikko. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

– Hva var det viktigste spørsmålet du har stilt dem, tenker du selv?

– Det tror jeg er hvordan det er for dem å vokse opp i et «tre stammers møte.» Alle opplever det forskjellig. Det handler både om hva man blir møtt med av fordommer, men også hvordan man kan se på det og finne stolthet i det.

– Det blir artig å snakke med deg senere, og høre om du ser noen forskjeller blant ungdom i de ulike kommunene.

– Ja, jeg er også veldig spent på det, sier Bjerk.

1 million

Videre spør vi ungdommene som deltok om hvilke av spørsmålene de synes var vanskeligst å svare på.

– Det var nok hva jeg ville brukt 1 million kroner på her i Kåfjord. Det er et bredt spørsmål, for 1 million er kanskje ikke nok til å gjøre alt man vil. Men det er nok til å få satt i gang noe, sier Signe Birkeland Johnsen.

– Hva svarte du på spørsmålet, da?

– Jeg svarte at jeg ville brukt det på å bygge nettverk og erfaringer mellom unge, og lage møteplasser. Mitt forslag er flere kurs der ungdom kan møtes og dele kunnskap, sier hun, og legger til:

– Det kan være håndtverkskurs, jegerprøvekurs, egentlig hva som helst, det handler om at ungdom kan samles og gjøre noe praktisk sammen, sier hun.

Hun synes imidlertid ikke det var vanskelig å takke ja til forespørselen om å delta i bålsamtalen.

– Jeg synes det er viktig å løfte fram unge stemmer i distriktet, og så merker man godt at det er kort vei for oss unge å nå fram og bli hørt. Det er lett for oss å bli hørt, og det er jeg glad for.

Stolt

Viljar Johan Homtun på sin side er ikke helt sikker på hvilke spørsmål han synes var det vanskeligste.

Etter litt betenkningstid svarer han imidlertid slik:

– Antakelig spørsmålet om hva jeg er stolt av.

Han sier at han er veldig stolt av å være fra Kåfjord.

– Men jeg vet ikke helt om jeg er sikker på nøyaktig hvorfor, hvis man skulle pekt ut noe helt konkret, sier han.


Kåfjordingene Signe Birkeland Johnsen, Viljar Johan Holmtun og Aila Elise Gamst var deltakere på den første av i alt fire bålsamtaler i Nord-Troms under de kvenske kulturdagene. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Bålsamtalene under Paaskiviikko er, for ordens skyld, et samarbeid med Halti næringshage gjennom prosjektet «Nord-Troms 2035: Tre stammer, én framtid.»

Reflektere sammen

Også Gamst synes spørsmålet om 1 million kroner var det vanskeligste.

– Det er så mye man kunne gjort, men kanskje noe knyttet til det å vokse opp i «Tre stammers møte», fordi det er en så naturlig del av hverdagen for oss som har vokst opp her. Derfor har man kanskje ikke tenkt så mye over det.

Hun sier at det var artig å reflektere rundt akkurat det og hva som er spesielt med det.

– Tenker du at det er viktig å reflektere over slike ting, i lag med andre unge?

– Ja, selvfølgelig. Det er viktig, sier hun, og eksemplifiserer hvorfor:

– Da jeg gikk første året på videregående skole i Tromsø merket jeg veldig godt forskjellene fra meg som er vokst opp her og de som er vokst opp i byen, uten disse kulturforskjellene, og da møtte jeg mange fordommer, sier hun, og avrunder:

– Ved å reflektere over slike ting i lag kan man stå sterkere sammen i det.