Kan øyeblikkelig ta fatt – trenger bare klarsignal fra Tana museum

– Jo, det fins litt pyssel på det her huset, sier Emma Kiviniemi. Hun er utdannet i tømring og tradisjonelt håndverk og jobber med byningsvern. For tiden renoverer hun et gammelt hus i hjemtraktene Tornedalen, håpet er at penger kommer på plass så hun kan ta grep også om Kollstrømhuset i Polmak i Tana. (Foto: Arne Hauge)  

 

Håndverker Emma Kiviniemi har staket ut to veier videre for det kvenske kulturminnet i Polmak.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Masjok- eller også Kollstrømhuset i Polmak har sine røtter i Tornedalen, da passer det fint at den tømrer-utdannete bygningsverneren og tornedalingen Emma Kiviniemi skal stå for renoveringen.

Altså etter planen, fordi først må finansiering på plass. Hun må vite hva hun har å rutte med. Det har hun ventet på i rundt åtte måneder, og i vår dro hun igjen til Polmak for å se på bygningsperlen. Vi ble med på befaringen.

Utfordringene, viser det seg, er mange. Særlig det at man ikke har komplettert med samme isoleringsmaterial som opprinnelig. Mose eller lin har blitt erstattet av noe moderne og mindre varig.

– Det er et stort problem. Mellom stokkene er det et material som suger til seg fukt og som gjør at huset forverres dag for dag. Skal man gjøre noe med det, må man nesten tømre ned alt i hop og begynne om igjen. Da er det en større jobb, sier Kiviniemi, som sendte inn to ulike tilbud til drifts- og forvaltningsansvarlig, de heter Tana og Varanger samiske museum.

Det var etter å ha besøkt Polmak og Masjokhuset i august i fjor, at hun kort tid etter sendte inn tilbudene, i september.

– Siden da har jeg ventet, bekrefter hun, vi møtte henne i starten av mai i år.

Emmas tilbud peker på to veier videre. En mindre som handler om å begrense videre skade ved å ordne det mest prekære, og en større som altså betyr å plukke fra hverandre hele huset. Starte på nytt, noe som fortløpende vil løse alle problemer, fra fundament til møne. Det er plan A. Plan B er som nevnt å flikke det som trengs aller mest:

– Baksiden av huset ligger nesten ned i marken, så jeg har bedt om lov til å lage en grøft for å få vekk vann. Særlig smeltevann om våren som ellers renner inn mot huset og fukter ned de nederste stokkene, sier hun.

Håndverkeren forteller at huset også bør løftes. Få luft under seg og rettes så det blir i vater, så det hele kan tørke opp og forråtnelsen bremses. Videre er det glava-isolering også i gulvet, det har falt ned og suger vann opp og inn i bygget. På visse plasser har man byttet ut stokker med planker, det bør rettes så det i hvert fall ser ut som tømmer, sier hun. Rundt vinduene mangler det også en viktighet som bidrar til at veggene holdes rette, i dag buler de ut.

– Så når skal du begynne?

– Det beror som sagt på når vi får penger. Og hvor mye hjelp jeg får. Men mange er veldig engasjerte, har ringt meg og sagt at de vil hjelpe til. Blir vi mange nok så regner jeg med at det tar rundt måned for det mindre prosjektet og rundt to måneder for det store, sier hun.

Fordi regler og byråkrati må følges og eventuelt omsøkes, er det bare tiden og veien for å få jobben gjort denne sommeren. På linje med den lokale kvenforeningen understreker også Kiviniemi betydningen.

– Det er en svært viktig sak for kvenforeningen og det kvenske her i området, og for kulturarven. Huset er jo en av få kvenske bygninger her i området, sier hun, og viser til en mer framoverlent holdning på svensk side. Blant annet fra Norrbottens museum.

– De sier at de kulturbygningene som er igjen fra vår minoritet, altså tornedalinger, kvener og lantalaiset, er av riksinteresse. Fordi det er så få som er bevart. Man premierer å ta vare på dem, og søkes det penger så får man penger. Bekymringen, sier Kiviniemi, går heller på at det fins få håndverkere av det slaget som hun representerer.