Digitalundervisning kan også brukes i kvenskopplæring. (Foto: andrii Sinenkyi fra Pixabay)

 

I disse dager brukes digital undervisning i alle fag over det ganske land på grunn av koranarestriksjoner og stengte skoler. Erfaringer til nå viser blant annet at en savner digitalt læringsmateriell i kvensk.

 

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

 

Vi har spurt noen aktører innen kvenskopplæring om de tror de nye erfaringene med digital undervisning under koronakrisa vil føre til nye muligheter for opplæring i kvensk.

– Det vil det sikkert. Eller så kan man si at erfaringa fra kvenskundervisninga kom godt med i krisa, svarer Katriina Pedersen ved språksenteret i Kvænangen. Hun forklarer at det allerede er gitt mye undervisning over nett i kvensk og finsk.

–For eksempel har elevene i Kåfjord blitt undervist digitalt. De har jo sikkert dratt nytte av at de tidligere fikk nettundervisning, og denne erfaringen er god i alle fag, påpeker Pedersen.

Katriina Pedersen (Foto: Heidi Nilima Monsen)

Savner undervisningsmateriale

Hun opplever også at det nå er blitt veldig tydelig nå at det mangler godt digitalt materiale på kvensk.

– Lærebøker og læremateriell mangler et digitalt innehold. Det mangler apper og spill. Her bør det satses, og det må satses på språkinnhold, ellers dekker det en så altfor liten del av læreplanen, sier Pedersen.

– Har du håp om at det skal komme mer digitale verktøy for kvensk framover?

– Ja, det har jeg. Men det koster penger, og det krever menneskelige ressurser og digital kunnskap. Det er ingen quick fix altså, mener hun.

Håper på satsing

Katriina Pedersen tror at man i disse dager får erfare hva slags undervisningmateriale man virkelig trenger, og hvilke type digitalt innhold man savner.

– Jeg tenker særlig at det er interaktivt innhold som mangler, samt språklig innhold. Vi har allerede en del tekster, videoer, lydklipp og lignende på nett, men de er ikke satt opp i et system som gir mulighet til å jobbe på en virkelig virtuell, digital og interaktiv måte. Digitalt innhold er ikke å kopiere en bok til pdf og laste det opp på nettet. Det blir spennende å se om noen av tilskuddsordningene vil fokusere på dette, sier hun.

Anneli Naukkarinen ved Porsanger kvenske språksenter har for tiden hjemmekontor sammen med barna (Foto: Privat)

Samlinger viktig

Anneli Naukkarinen ved Porsanger kvenske språksenter mener at når det gjelder opplæring av barn og ungdom, er det helt klart en fordel å være sammen med de når man underviser i språk.

– Kvensk er vanskelig, og det krever en god del av deg selv å lære et nytt språk. Da er det godt å kunne være sammen i en klasse med en lærer og snakke sammen, få hjelp, undre seg og øve seg sammen. Det føler jeg i alle fall på selv, som student i kvensk. Vår samling som skulle vært denne uken er også avlyst, og i stede skal vi skrive en oppgave, fortalte Naukkarinen før påske.

Likevel ser hun ikke bort i fra at erfaringene man gjør nå kan føre til mer digital kvenskundervisning.

– Det kan være at man blir flinkere i denne perioden å undervise digitalt, og å bruke digitale hjelpemidler. Det kan selvsagt gjøre at man ser nye muligheter i opplæringen av kvensk, sier hun.

Husk de eldre

Raymond Olufsen ved språksenteret i Vadsø sier at det kan tenkes at digital kvenskopplæring kan være en vei å gå framover, men at man også må huske på å få med den eldre garde.

– De tar ikke de tekniske løsningene så lett, mener Olufsen.

Savner felles læringsplattform

Kvensk institutt mener at de helt klart ser for seg at erfaringene som gjøres nå vil kunne legge grunnlag for kvenskundervisning i fremtiden.

– Den erfaring som skoleverket gjør seg i disse dager vil åpne for nye muligheter i ettertid, tror jeg, sier Hilde Skanke.

Skanke forteller at instituttet nå jobber med ordboka og dens analyse- og retteprogrammer, og at de også legger inn dokumenter i korpus.

– Ellers så har vi kvensk.no og appen til New Amigos. Det er vel det vi har per i dag. Men det hadde vært kjempeflott for kvensk om det hadde vært en felles læringsplattform allerede i dag. Nå er jo dette noe vi skal jobbe med i interreg-prosjektet, men lenger enn det er vi ikke nå, påpeker Skanke.

 

Hilja Huru. Foto: Liisa Koivulehto

Ønsker individuellerettigheter

Norske kveners forbund har over lengre tid jobbet for at retten til opplæring i kvensk skal bli både individuell, og at barn over hele landet skal få mulighet til å lære språket.

– Alle kvenske barn og all kvensk ungdom skal ha rett til opplæring i kvensk uansett hvor de bor i landet, og retten skal gjelde ut videregående skole. Vi må kunne forvente at disse rettighetene kommer på plass, og da må man tilrettelegge for opplæring i kvensk for flere. For eksempel også i situasjoner der barnet eller ungdommen er den eneste sin i kommune som ønsker opplæring i kvensk. Da må man i trolig i mer utstrakt grad vurdere å tilby opplæringen som fjernundervisning. Det digitale løftet som kommer gjennom dagens situasjon håper jeg vil føre til at det blir mer alminnelig og naturlig å møtes i digitale klasserom og at dette vil lette og bedre kvenskundervisningen når det er behov for fjernundervisning, sier Hilja Huru.

Gir nye muligheter

Hun legger til at med tanke på dagens situasjon med stor mangel på kvensklærere i Troms og Finnmark, vil undervisning på ulike digitale undervisningsplattformer kunne åpne muligheter for tilbud om kvenskopplæring også i kommuner som selv mangler kvensklærere.

–Det vil selvsagt ikke erstatte det å ha en kvensklærer ved nærskolen, men et supplement som likevel kan bidra til å bedre situasjonen, sier hun.

Huru konstaterer at UiT har hatt nettbasert undervisning en stund nå, og har gjort det digitale læreverket i introkurset i kvensk offentlig tilgjengelig. I tillegghar andre aktører prøvd ut nettundervisning, deriblant Kvensk språksenter i Vadsø.

– Dette er meget gode tiltak som gjør muligheten til å lære seg kvensk mer tilgjengelig for kvener i hele landet.

Grunnkurs ligger på nett

Norges Arktiske Unversitet UIT la i fjor ut et grunnkurs i kvensk på sine nettsider. Grunnkurset Meiđän joukko innholder 14 tekster, lydopptak, billedserier til tekstene, og forskjellige oppgaver som er knyttet til tekstene. Kursmateriell er utviklet spesielt for studenter i kvensk ved UiT, men det kan også brukes av andre, enten på et kvenskkurs eller i selvstudier.

– Nettstedet er ikke ferdig. Meningen er å lage og laste opp nye ting etter hvert. Dette nettstedet skal leve. Vi har derfor laga et vindu for tilbakemeldinger, fortalte Leena Niiranen da nettstedet ble presentert.

Bilde fra da Meiđän joukko-nettkurset ble lansert: Mikhail Voronov, Maija Liisa Björklund, Eira Söderholm, Leena Niiranen og Sirkka Seljevold. (Foto: Liisa Koivulehto)