– Krona på verket av kvenske fredninger i Troms

Seksjonsleder kulturarv i Troms fylkeskommune, Monica Dahl, ønsket velkommen til fredningsarrangementet i Lyngen på kvenenes nasjonaldag. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Nedrum gård var den siste fylkeskommunen hadde på blokka av kvenske kulturminner i Troms. Men jobben fortsetter, lover kulturarv-lederen.

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

– Det har vært en veldig fin dag.

Det sier seksjonsleder kulturarv i Troms fylkeskommune, Monica Dahl, til Ruijan Kaiku i forbindelse med fredningen av Nedrum gård i Voivuono/Pollen.

– Vi er veldig glade for å ha fått til denne fredningsmarkeringa, og ikke minst å få lagt det til Kvenfolkets dag, noe som er veldig passende.

Delegasjonene fra Riksantikvaren og fylkeskommunen på plass på Nedrum gård i Voivuono/Pollen. Helt til høyre ser vi Monica Dahl. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Åpner for tilskudd

Ettersom gårdens eier, Hans Sigfred Lundvoll, er en eldre mann på over 95 år, spør vi Dahl hvordan man i framtiden ser for seg at gården kan tas vare på.

Les også: Hans (95) reddet Nergaardhuset

– En fredning er et verktøy for å bevare kulturminner i et langsiktig perspektiv og er det sterkeste vernet vi har innen kulturminneforvaltninga.

Det, sier hun, legger først og fremst forholdene til rette for bevaring i framtiden.

– Det åpner også for statlige tilskuddsordninger til å ivareta og sette i stand byggene ved behov. Her er mye allerede gjort, men det er klart at det er et kontinuerlig arbeid på en så gammel gård som dette tross alt er, sier Dahl.

Fra venstre ser vi lokalhistoriker Rolf Magne Hansen, utvalgsleder Levekår i Lyngen kommune Irene Morso Grønvoll og ordfører Eirik Larsen i stua på Nergaardhuset. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Ressurstrøbbel

– Det har vært en sluttspurt nå, men prosessen har pågått over flere år, vil du si litt rundt det?

– Fylkeskommunen har vært oppmerksom på gården i snart 50 år. Opprinnelig ikke som kvensk kulturminne, det har kommet til i senere tid, men man var oppmerksom på at det var et autentisk anlegg og at den eldste delen muligens er over 300 år.

Hun sier at kartleggingsarbeidet rundt kvenske kulturminner tok til for alvor rundt 2017.

– Da kom det inn i Riksantikvarens fredningsstrategi og kvenene og deres kulturarv var det første nasjonale minoriteten man begynte å jobbe med. Da ble Nergaardhuset og Nedrum gård snart aktuell, og man fikk ganske raskt bekreftet at det har en kvensk historikk og har kvenske bygningstrekk.

Dahl beklager at fredningssaken herfra og ut har tatt litt tid.

– Det har blant annet med interne ressurser hos fylkeskommunen å gjøre, for det er et ganske nitidig arbeid, men vi er veldig glade for å være i mål nå, sier hun.

Seksjonslederen sier at Nedrum gård er det siste kvenske kulturminnet som det er meldt oppstart av, men at det ikke betyr at det forblir den siste.

– Vi føler at dette er krona på verket av kvenske fredninger i Troms, sier hun.

Nergaardhuset med Vuosvaara i bakgrunnen. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Skal fortsette

Dahl er imidlertid klar på at fylkeskommunen kommer til å fortsette arbeidet og at man har gjort kartlegginger av andre typer kulturminner og i andre deler av fylket.

– Det er ikke noe vi har lagt død, lover hun.

– Hvor gamle kulturminner må det egentlig være før de kvalifiserer til en fredningsprosess?

– I utgangspunktet er det ikke noen begrensning, men jo eldre de er desto sjeldnere er de, og kanskje særlig her i Nord-Troms som har vært preget av brenning under krigen, sier Dahl, og legger til:

– Hvis det er noe som er særegent, så kan det absolutt være av mye nyere dato enn Nedrum.

Det er heller ikke bare bygg og gårdsanlegg som kan være aktuelle.

– Vi ser også på andre typer kvenske kulturminner, som for eksempel tjæremiler.

Les også: