Kristin Mellem og Rune Sundelin. (Foto: Torgrim Halvari)
Kvenske forventninger til statsbudsjettet for 2026. Skrevet av leder Kristin Mellem og nestleder Rune Sundelin i Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto.
Demokrati handler dypest sett om fordeling av tilgang og muligheter. I november er det ett år siden Stortinget ba om unnskyldning for de overgrep og skader som fornorskingspolitikken har påført samer, kvener og skogfinner. Å erkjenne ansvar er viktig, men det er viljen til gjenoppretting som avgjør om endring kan skje. Om få dager leverer regjeringen sitt første statsbudsjett etter Stortingets unnskyldning.
Våre myndigheter har i langt dårligere tider brukt store ressurser på fornorskning av landets minoritetsgrupper. Å stanse fornorskningen må følges opp med kraftfulle tiltak som kan snu etablerte mønstre. Statsbudsjettet er selve fordelingsnøkkelen for tilgang til muligheter. Med kloke investeringer kan det kvenske bli en ressurs for samfunnet. Et bredt kvensk miljø står klar til innsats. Her er våre forventninger:
Norske kveners forbund (Nkf-Rk) er landets desidert største kvenske organisasjon. Vi har en viktig rolle i arbeidet med oppfølging av rettigheter og revitalisering av kvensk språk og kultur. Vi opplever at vårt arbeid med brobygging blir lagt merke til, og at landets myndigheter har bruk for vår kompetanse. Stortingsvedtakene knyttet til sannhets- og forsoning vil kreve mye av organisasjonen de kommende årene. Til tross for at vi bærer et tungt ansvar for kvensk og norsk samfunnsliv, har vi svært begrensede midler til arbeidet.
Organisasjonen bør styrkes betydelig fra 2026 og trappes videre opp i 2027. Norske kveners forbund må settes i stand til å betjene den raskt økende strømmen av forespørsler inn mot de fleste samfunnsområder. Både vi og vår ungdomsorganisasjon Kvääninuoret betjener i dag offentlige institusjoners behov for kunnskap. Vårt informasjons- og folkeopplysningsarbeid hviler i stor grad på frivillig innsats. Dette er ikke bærekraftig.
Stortingsvedtakene framhevet også behovet for en nasjonal satsing på gjennomgående språkopplæring for kvensk og samiske språk, fra barnehage til voksenopplæring. Utvidet rett til kvenskopplæring for alle kvenske elever over hele landet må gå hånd i hånd med styrkingen av de eksisterende kvenske språk- og kultursentrene. Det må også etableres nye senter over hele landet der man finner kvenske miljø. Sentrene er generasjonskryssende møtesteder, og har avgjørende betydning for videreføring av kvensk språk og kultur. Dette kan ikke vente, våre kvenske morsmålsbrukere har nådd en høy alder.
På kunst- og kulturfeltet har vi sett en «kvensk vår» gjennom en sterkt økende interesse for kvenske festivaler, kunst, musikk og teater. Spesielt har Kväänitatteri – Kventeateret og Kväänibiennaali – Kvenbiennalen nådd utenfor det kvenske miljøet. Den store frivillige innsatsen som legges ned er svært positiv, men ikke bærekraftig. For at den kvenske våren skal bli en sommer må det større midler til.
Kvenskspråklig media er avgjørende for videreføring av det kvenske språket. Ruijan Kaiku er en viktig kvensk nettavis og papirmagasin som publiserer saker på kvensk og norsk. Magasinet trenger en solid utvidelse av redaksjonen for å dekke alle relevante kvenske nyhetssaker og publisere flere kvenskspråklige nyhetssaker.
Det er spesielt viktig at kvenske barn og unge får tilgang til barne-tv og ungdomsprogrammer på kvensk. Dette er nødvendig både for at de skal ha et medietilbud som representerer deres folkegruppe og språk, og for å motivere til språklæring. Det har blitt laget alt for få kvenske barne[1] og ungdomsfilmer- Det er svært viktig at media rettet mot kvenske barn og unge blir styrket.
Fornorskningspolitikken var et statlig styrt havari, og kvensk språk er i dag kritisk truet. Kvensk institutt – Kväänin institutti er vårt viktigste redningsfartøy. Hvis de skal ivareta oppgavene med å være et nasjonalt senter for kvensk språk og kultur, må de få tilstrekkelig med midler til å utføre sitt arbeid. Dette krever økte rammer og nye stillinger.
