KRONIKK: «INGEN GRUNN TIL Å VÆRE YDMYK OVERFOR STATEN»

Kronikkforfatteren har merket seg at denne gangen ble kvenene trukket fram og sett, verre gikk det med skogfinnene. (Illustrasjonsfoto: Unni Elisabeth Huru)

 

«Vedtakene som er fattet er overordnede. Det betyr at det er en jobb å gjøre før disse vil omsettes til praktisk politikk», skriver Unni Elisabeth Huru i denne kronikken.

 

Det er all grunn til å feire stortingsvedtaket som skal danne grunnlag for forsoningsarbeid etter fornorskningspolitikken. Det vil stå seg historisk, for dagens og framtidige statspolitikere er forpliktet til å følge opp. Ved siden av å gjelde skogfinner, kvener og samer, skal arbeidet som gjelder de andre nasjonale minoritetene også styrkes.

Innrømmer overgrep

Flertallet av kontroll- og konstitusjonskomiteens medlemmer har gått dypt inn i saken, og tatt inn over seg hva fornorskningspolitikken har betydd for individ og samfunn. De har bygget sin kunnskap på et blodslit frivillige har stått ut med. Komiteen har i sine merknader til vedtaket takket for dette. De som har bidratt med historier og erfaringer har i sum bidratt til å styrke deres felles forståelse av fornorskingspolitikken og dens konsekvenser.

Går man inn i komiteens merknader kan man se at Fremskrittspartiet konsekvent har unnlatt å støtte arbeidet. De er de eneste som ikke innrømmer at behandlingen de berørte fikk av det offentlige var overgrep.

En ansiktsløs unnskyldning

Mediene klarte i stor grad å trekke kvenene fram i lyset denne gangen.

Det var ikke tilfelle da rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen kom i juni -23. For skogfinnene gikk det ikke like bra denne gangen heller. De ble overskygget, nå som da.

Flomlysene i ferd med å slukne. Hvilke bilder kan framtidige elever og studenter finne til sine oppgaver dersom de googler, og bruker søkeordene «beklager fornorskningspolitikken»? Vil de se statsministeren?

Bilder sier mer enn tusen ord

Det ser ikke sånn ut. NRK, ABC nyheter, Dagsavisen, og TV2 har valgt et anonymt bilde av Stortinget. NordSalten Avis og Nettavisen velger å markere dagen med det samiske flagget til topps ved Stortinget.

VG har valgt ansiktet til sametingspresident Silje Karine Muotka foran Stortinget. Framtida.no bruker bilde av den samiske skuespilleren Lene Cecilia Sparrok, mens hun leser fra kommisjonsrapporten på Nationatheateret i fjor.

Sagat har valgt skogfinnen Ivar Kvistaas, med det norske, samiske, skogfinske og kvenske flagget vaiende fra sykkelen. Bildeteksten understreker budskapet: Flagg er symbol på fellesskap, tilhørighet og identitet.

Praktisk politikk

Vedtakene som er fattet er overordnede. Stortinget ber i mange av dem regjeringen om å utrede, gjennomgå, se på, vurdere og oppfordre. Det betyr at det er en jobb å gjøre før disse vil omsettes til praktisk politikk.

Fremskrittspartiet har gått forbi Høyre på meningsmålingene. De kan ved et regjeringsskifte få statsministerposten, og også kan de komme til å lede departementer som skal følge opp stortingsvedtaket som ble fattet.

Årets statsbudsjett

Årets statsbudsjett er foreløpig ikke noe å gå av hengslene for, og det er en usikkerhet knyttet til hvilken kraft regjeringens støtteparti SV vil ha i forhandlingene denne gangen. Kari Elisabeth Kaski, kvenenes viktigste talsperson på Tinget, er for tiden sykemeldt.

Går man inn på regjeringens nettside og søker på «statsbudsjett 2025 nasjonale minoriteter» finner vi at de ønsker å øke potten med fire millioner.

Det er godt at frivillige organisasjoner føler seg opprømt og styrket.

Det gir kraft og energi til det de har satt seg fore: Å fortsette arbeidet til konkrete tiltak er iverksatt og virker.