Sigrid Zurbuchen Heiberg og Miljøpartiet de grønne ønsker å utrede et permanent demokratisk valgt organ i form av et Kventing eller et Kvensk råd. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
De vil gi kvenene en tydeligere stemme, men SV, Venstre, Rødt og Miljøpartiet de grønne fikk ikke Stortinget med seg i denne omgang.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
Som Ruijan Kaiku behørig har omtalt, hadde et mindretall foreslått hele 70 tiltak som flertallet på Stortinget, i alle fall i første omgang, takket nei til.
De foreslåtte tiltakene ble nemlig ikke en del av vedtakene da rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen ble behandlet i forrige uke.
Les også: Harberg: – Synes vi har landet ganske greit
Ett av de foreslåtte tiltakene, forslag 45, var å utrede kvenenes rettigheter, herunder også vurdere om det kan etableres et permanent representativt organ. Forslaget lød slik:
«Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med det kvenske/norskfinske miljøet, igangsette en helhetlig utredning av kvenenes/norskfinnenes rettigheter og stilling i det norske samfunnet. Herunder må det vurderes om det kan etableres en form for permanent representativt organ.»
Misbrukte muligheter
Under behandlingen i Stortingssalen var det mange som tegnet seg på talerlista. Deriblant Kirsti Bergstø (SV), som overfor Ruijan Kaiku senere samme dag uttrykte både stolthet og skuffelse over vedtakene som ble gjort.
Bergstø sa fra talerstolen at de nevnte 70 tiltakene fra SV, Rødt, Venstre og MdG ville gitt mer fart til forsoningsprosessen, og mente at forslagene ville gitt en mer konkret og raskere innsats for å rette opp uretten, som hun sa.
– Det er ingen grunn til å vente. De som er rammet av fornorskningspolitikken har allerede ventet i altfor lang tid, sa Bergstø, og mente at unnlatelsen av disse var «misbrukte muligheter.»
Kirsti Bergstø på Stortingets talerstol. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
SV-politikeren pekte blant annet på det forannevnte forslag 45, om utredning av kvenenes rettigheter.
– Der ber vi også om at det vurderes å etablere en form for representativt organ, som kunne gitt kvener og norskfinner en tydeligere stemme, sa Bergstø.
Økt selvbestemmelse
Også MdGs stortingsrepresentant, Sigrid Zurbuchen Heiberg, trakk fram dette fra talerstolen.
– Det står helt klart for meg at også kvener i større grad må få oppleve at de har rett til å utøve sin selvbestemmelse, sa hun, og fortsatte:
– Når Norske kveners forbund viser til at det er et demokratisk problem at det ikke per i dag er en felles organisering av kvener/norskfinner, og at det er behov for et politisk valgt kvensk organ som kan ta for seg spørsmål som særlig gjelder for kvener og kvensk kultur, så er det vår oppgave på Stortinget å ta det på alvor.
Les også: Mellem: – På tide å diskutere vår demokratideltakelse
Heiberg sa videre at partiet hennes mener det er behov for å utrede muligheten for et permanent demokratisk valgt organ i form av et Kventing eller et Kvensk råd.
– Et sånt råd eller ting kan være viktig demokratisering for kvenene, og vil kunne fungere som en viktig brobygger mellom det kvenske og det norske samfunnet for øvrig.
Les også:
