– Kulturminner kan gi svar i framtiden

Lill-Karin Elvestad kjemper for å bevare kvenske kulturminner. (Arkiivikuva: Arne Hauge)

Lill-Karin Elvestad mener det haster å sikre kvenske kulturminner og ønsker at fysiske spor fra fortida får større plass i forsoningsarbeidet.

Kjærstin Berntzen
kjaerstin@ruijan-kaiku.no

Lill-Karin Elvestad mener bygninger og andre fysiske spor har fått for liten plass i forsoningsarbeidet.

– Vi synes at kulturminner, bygninger eller fysiske spor i landskapene, har vært for lite vektlagt i hvordan man skal jobbe med forsoning, sier Elvestad, som er styreleder i Fortidsminneforeningens avdeling i Troms.

Foreningen har derfor gitt innspill til arbeidet med et forsoningssenter ved UiT Norges arktiske universitet.

Kan gi svar i framtiden

Elvestad mener det er viktig å bevare kvenske kulturminner, også med tanke på framtidig forskning.

– Poenget mitt er at vi nå må sikre så mange som mulig av disse kulturminnene. Kanskje vi i framtiden kan finne svar på spørsmål vi ikke kan besvare i dag. Så lenge vi har bygningene, har vi et grunnlag for å forske på det.

Tuomainengården fra 1800-tallet ligger i Vesisaari (Vadsø) og er vedtaksfredet som kvensk kulturminne. (Arkiivikuva: Heidi Nilima Monsen)

Hun peker også på mulighetene ny teknologi kan gi.

– Hvem vet hva som vil komme av teknologi i framtiden. Men er kulturminnene borte, så er de mulighetene også borte.

Kvensk arv i ny strategi

Fortidsminneforeningen har i år vedtatt en strategiplan som gjelder fram til 2030. I planen er kulturminner knyttet til urfolk og nasjonale minoriteter løftet fram som et eget satsingsområde.

Ifølge Elvestad har dette tidligere fått lite oppmerksomhet i foreningen.

Det gamle bedehuset i Vesisaari (Vadsø) er vedtaksfredet som kvensk og læstadiansk kulturminne. (Kuva: Kjærstin Berntzen)

Fortidminneforeningens gjennkjennbare blå skilt på Det gamle bedehuset. (Kuva: Kjærstin Berntzen)

– Det er viktig for foreningen å ikke bare løfte «norsk» byggeskikk og kulturminner, men også at vi har et særlig blikk for kulturminnene til urfolk og minoriteter. Det har aldri før vært et tema.

Elvestad mener manglende fokus på dette henger sammen med at Fortidsminneforeningen tradisjonelt har hatt, og fortsatt har, sitt tyngdepunkt sør i landet.

– Derfor må det være noen der som minner om minoritetenes plass i vernearbeidet.

Det svært godt bevarte Nergaardhuset i Yykeä (Lyngen) ble fredet som kvensk kulturminne i 2026. Ifølge Riksantikvaren har bolighuset deler som trolig er fra før 1650. (Arkiivikuva: Pål Vegard Eriksen)

Vil ha samme vern

Fortidsminneforeningen i Troms har også gitt innspill til den nye kulturmiljøloven, som ennå ikke er vedtatt.

– Vi har blant annet spilt inn krav om at kvenske kulturminner skal ha samme vern som samiske som et minimum.

Hun peker på at mange kulturminner i Nord-Norge bærer preg av møtet mellom kvensk, samisk og norsk kultur.

– Det vises både i byggeskikk og i måten man for eksempel anlegger en gård på eller måten man bruker bygningene på. Og nettopp fordi kulturminnene er preget av de ulike folkeslagenes bruk, bør det være av interesse for et stort fagmiljø å sikre at vi kan forske på det. Det kan i neste omgang føre til forsoning.

Fra arkivet: