Marte Aulalie Husdal Råen viser her fram gamle veveprøver fra Gamslett gård. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
Gamle plagg fra museets samling blir tolket på nytt – og viser seg å være mer moderne enn man kanskje skulle tro.
Kjærstin Berntzen
kjaerstin@ruijan-kaiku.no
– Som samlingsforvalter er jeg bindeleddet mellom gjenstandene og folk, forklarer Marte Aulalie Husdal Råen, samlingsforvalter ved Nord-Troms museum.
Sammen med fagkonservator Lise Jakobsen og arkivar Lene Ottesen er Råen på plass på Halti denne lørdagen. Her er også medlemmer fra Lyngsalpan, Olderdalen og Nordreisa husflidslag.
Gjenskaper gamle klær
Sammen er de godt i gang med prosjektet Árpu/Lanka/Tråd, som har som mål å revitalisere kvenske og samiske håndverkstradisjoner i Nord-Troms. Det gjøres gjennom å studere og gjenskape utvalgte plagg fra museets samling.
– Mye av dette er faktisk også er på mote i dag. Vi kjenner igjen snitt og silhuetter, og mye kunne gått rett inn i en moderne garderobe, sier Råen.
Et lite utvalg av kjoler som deltakerne kan lage nye versjoner av. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
Råen begynte i jobben ved museet i april i fjor. Før hun kom til Nordreisa hadde hun i flere år samme rolle ved et museum utenfor Bergen, hvor hun blant annet ledet kurs i håndtering av gjenstander.
– Det er så mange forskjellige materialer her i dag, og de er i ulik stand. Noen er skjørere enn andre og må håndteres ekstra forsiktig, forteller Råen.
– Jeg ser at de behandler gjenstandene bra. De er like hele og fine etterpå, bekrefter hun.
– Mer tilgjengelig for folk flest
Hun synes det er spesielt givende at prosjektet gjør samlingen mer tilgjengelig.
– Det som er så gøy, er at vi nå får dele litt mer av samlingen enn bare det som er i utstillingene. Gjenstandene får nytt liv, blir aktualisert og synliggjort.
Det studeres, diskuteres og vurderes. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
I tillegg tas det bilder av alle plaggene som har vært med i prosjektet.
– Disse vil etter hvert bli publisert på Digitalt museum. Da blir det mer tilgjengelig for folk flest å se hva vi har i samlingen.
Kvenske plagg?
– Det er ikke er så enkelt å finne fram til samiske og kvenske gjenstander i samlingen. Registreringssystemet har ganske strenge regler.
Hun forteller at det ikke er lov til å registrere etnisitet direkte.
– Derfor må vi se på familienavn og hvilke områder gjenstandene kommer fra, og deretter gjøre kvalifiserte vurderinger. Men en del er ganske typisk og mer åpenbart kvensk.
Hun forklarer at det er ekstra krevende å skille ut kvenske gjenstander på steder som Nordreisa, hvor folk i stor grad har levd tett sammen.
– Det er ikke bare samer som har brukt skaller og komager her. Spesielt fra midten av 1800-tallet og framover har elementer fra de ulike kulturene gått mye i hverandre, sier hun og utdyper:
– Ting som har fungert for én gruppe, har gjerne også fungert for andre som har bodd i samme område, og da er det naturlig å ta det i bruk.
Hun forteller at siden det er vanskelig å skille gjenstandene rent materialmessig må man ofte snakke med folk eller lese i bygdebøker for å få bedre svar.
Permer med vevde stoffprøver fra Gamslett. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
Hun viser fram permer med veveprøver fra Gamslett-samlingen.
– Noen av disse vevde stoffene har ganske typiske kvenske farger. Samtidig har vi veldig lite informasjon om dem, noe som er ganske typisk for Gamslett-materialet. Det står sjelden hvem giverne er, så her er det mye vi må nøste opp i. Vi har også arkivmateriale fra Gamslett, som vi holder på å gjennomgå. Der kan det hende vi finner flere svar.
Fra brystholder til ytterjakke
Museet har bevisst valgt ut plagg som i hovedsak er hjemmesydde eller hjemmestrikket.
– Noe er strikket på maskin, men da på strikkemaskiner i private hjem. Alt er fra vårt ansvarsområde, altså hele Nord-Troms.
Hun synes det er artig å se hvor ulike valg deltakerne har gjort.
– Noen har valgt samme type plagg, men ellers er det et stort spenn både i hvilke klesplagg som er valgt og hvilke materialer de er laget av. Det gjør at vi får vist fram mye av bredden i samlingen.
På bordene ligger alt fra en liten barnevott og en BH til forkle, skjorter og tykke vinterjakker. Deltakerne har hatt mye å velge mellom, og Råen gleder seg til å se resultatene.
– Det blir kjempespennende å se hvordan de velger å tolke plaggene, smiler hun.
