Kristin Mellem. (Kuva: Torgrim Halvari)

 

«Norge bør bevege seg mot et samfunn der man ikke vektlegger skillelinjer mellom folkegrupper som har lang tilhørighet i landet.»

 

Skrevet av Kristin Mellem, leder/johtaja, Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto

 

Du leser nå en meningsartikkel. Artikkelen uttrykker skribentens mening.

 

Kjære kvener, kjære alle sammen, gratulerer med kvenfolkets dag!

I dag, den 16. mars, vaier hundrevis av kvenske flagg i vinden, fra nord til sør i vårt langstrakte land. På skoler, ved kirker, rådhus og fylkesbygg kan du se det blå kvenflagget, lett kjennelig med en enkel seks-bladet rose i gult og rødt. Symbolet er eldgammelt og skal gi beskyttelse, både til folk og omgivelser. I århundrer har kvener risset inn dette symbolet på båter, verktøy, vevstoler og tømmervegger.

Kvenene er ei stor folkegruppe, bofast i landet minst siden middelalderen. Hvis du vet lite om kvenene, er du ikke alene. Usynliggjøring og fornorskning har tiet ned kunnskapen om folket fra nordøst, og fire av fem vet i dag lite eller ingenting om kvenene. Heldigvis er kvenene selv i ferd med å skape endring.

I 2017 ble kvenflagget heist for aller første gang ved et offentlig bygg, det var ordfører Knut Jentoft i Storfjord kommune som tok flagget i egne hender og sørget for offentlig flagging på kvenfolkets dag. Han mente det var helt naturlig.

Et hardtarbeidende folk

Kvenene er et opprinnelig folk i Norge, bofaste her siden lenge før landegrensene kom på plass. Vi beskrives som et seigt og hardtarbeidende folkeslag som er vant til å finne løsninger i samarbeid med andre. Vi står stødig i et eldgammelt flerkulturelt naboskap, ofte kalt De tre stammers møte. Dette var også Storfjord-ordførerens begrunnelse for
flagging. Ni år etter denne viktige hendelsen er det stadig fler som ser at kvenene er her, at vi hører til side om side med andre folk. Kvenene har bidratt til å bygge landet, og sto sentralt da bebyggelse og infrastruktur skulle gjenreises etter krig og nedbrenning i 1944.

Fortsatt er kvenene på tilbudssida med kunnskapsdeling og arbeidskraft, nå til gjenoppbygging av landets språk- og kulturmangfold. Mulighetene er mange dersom myndighetene kommer oss i møte. Medvirkning og likeverd mellom grupper er investeringer som gagner alle og harmonerer godt med demokratisk tenking.

Kvenfolkets dag

Denne uka foregår ei storstilt feiring over hele landet, med kvensk tradisjonsmat og aktiviteter for gammel og ung. Også gjennom resten av året står kvenske kulturarrangement i kø, interessen for det kvenske er nærmest eksplosiv. Det kvenske kunstfeltet blomstrer, og blir lagt merke til både nasjonalt og internasjonalt.

Døve ører eller blikk for muligheter?

Kvenene utgjør en viktig del av Norges grunnmur. Dersom din familie har lang tilhørighet nord i landet, er sjansen rimelig stor for at du kan ha kvenske forfedre. Gjennom århundrer har befolkningen vært språkmektig, en levende trespråklighet holdt seg langt utover etterkrigstida. Naboskap og samarbeid har vært tett, svært mange familier har derfor både samiske, kvenske og norske slektsrøtter. Vi mener dette er en styrke. Norge er et rikt land, men vi risikerer å leve fattig hvis vi ikke evner å se verdien av ressursene som finnes her. Det kvenske er en stor ressurs for landet. I de urolige tidene vi er inne i, er det underlig at myndighetene ikke har fått øye på dette.

Kvenske språk- og kultursentre

Kvensk er i dag ett av Europas mest truede språk. Det haster med å få kvenske språk- og kultursentre alle steder der det er aktive kvenske miljø. Kunnskap om kvenene må ut til landets befolkning. Det kvenske ble særlig hardt rammet av fornorskningspolitikken og er fortsatt tilsidesatt i samfunnet, dette til tross for at vi er en betydelig folkegruppe med en distinkt og spennende kulturarv. Det er på høy tid at våre kunnskaps- og forskningsmiljø kommer på banen.

Likeverd og balanse

Mangelen på kunnskap og demokratisk medvirkning har skapt en ubalanse i samfunnet. Kvenske temaer når ikke opp fordi maktsystemene ikke kjenner til oss, eller ikke ønsker å prioritere det kvenske.

Norge bør bevege seg mot et samfunn der man ikke vektlegger skillelinjer mellom folkegrupper som har lang tilhørighet i landet. Vi bør heller utvikle en framtidsmodell som bygger på anerkjennelse og samarbeid. Ved å fokusere på kunnskap, medvirkning, tillit, samhørighet og forsoning, vil man oppnå nettopp dette.

Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto er landets største kvenske organisasjon med 18 lokallag over hele Norge. Lagene gjør en uvurderlig innsats for kunnskapsbygging og brobygging. Som organisasjon bærer vi et stort samfunnsansvar, også med å hjelpe landets myndigheter med kunnskap om kvenske forhold. Dessverre har ikke de samme myndighetene sett verdien av å finansiere vårt viktige arbeid. Per i dag har organisasjonen kun to ansatte. Ingen jurister, ingen språkmedarbeidere, ingen fagansatte. Våre valgte ledere jobber deltid i organisasjonen. Dette er ikke bærekraftig.

Vi er overbevist om at likeverd tjener alle. Grunnlaget for statsbudsjettet for 2027 legges nå.

Onnea kväänikansan päiväle! Gratulerer med kvenfolkets dag!