Hilja Huru har skrevet en kommentar om rasisme og diskriminering av kvener. KUVA HEIDI NILIMA MONSEN

Hilja Huru har skrevet en kommentar om rasisme og diskriminering av kvener. KUVA HEIDI NILIMA MONSEN

«Er dere noen slags kvener!?»  skal ha blitt sagt i harnisk  i et komitemøte i regi av Sametinget nylig. Det har sjokkert mange, spesielt at slikt forekommer i en saklig debatt. Nordkalottfolket sa i sin pressemelding: «på en måte er det fint at denne type holdninger blir røyket ut, vi har dem tydeligvis nærmere enn vi aner».

Kommentar av Hilja Lisa Huru
Johtaja/Leder, Ruijan Kveeniliitto/Norske Kveners Forbund

Dessverre møter kvener fremdeles rasisme og nedsettende kommentarer. Den type diskriminerende utsagn jeg som kven møter oftest er at noen mener de kan, og bør, opplyse meg om at mitt folk ikke eksisterer og at mitt språk ikke er et språk. Dette er klart en selvmotsigelse i seg selv, men det gjør det ikke mindre sårende når jeg møter mennesker med denne holdningen. Og dem finnes det beklageligvis for mange av.

Dette handler i stor grad om generøsitet og inkludering, om å løfte hverandre opp. Minoritetene i Norge har ikke hatt en lett historie. Tater-/romaniutvalgets nylig lanserte rapport viser mange eksempler på det. Det er dessverre noen som ønsker å dytte andre ned, kanskje til og med holde noen som strever nede. Vi kvener har kjent på dette i mange sammenhenger.

Ønsker vi å gjøre noe med dette problemet må hver og en av oss, same, kven, jøde, rom, romani, tater, skogfinne, nordmann, afghaner, syrer, uansett hvilken etnisitet vi har, stoppe opp før vi slenger ut noe nedsettende om noens etnisitet. Vi må tenke på hvordan det hadde føltes for oss om noen sa dette om meg og min gruppe, og la være å si det.

Den som tyr til rasisme og negative utsagn rundt etnisitet har i utgangspunktet tapt diskusjonen. Heldigvis er vi mange, av alle nordlige folkeslag, som tar avstand fra slike nedsettende uttalelser.