Fra kvensk – norsk ordbok. Skjermbilde
Det foreslåtte nye storfylket i nord, Troms og Finnmark, skal i tillegg til det norske og det samiske navnet ha et kvensk navn. Vi ser at noen organisasjoner har foreslått at det nye fylket bør hete Ruija. Dette mener vi er et forslag som bør avvises. Vi vil begrunne vår mening med følgende:
Ruija er et gammelt kvensk ord. Som egennavn er ordet Ruija tradisjonelt blitt brukt om hele Norge. Som fellesnavn viser ordet til det norske språket; man sier Hän puhhuu ruijaa ’Han/hun snakker norsk’. Av alle stedsnavn kan man avlede nye ord med suffikset lainen/läinen og få en betegnelse for folk som bor på det stedet som navnet tilsier. Av Ruija får vi dermed ruijalainen, som betyr ’nordmann, etnisk norsk’. Jf. Suomi ’Finland’ og suomalainen ’finlender’, Ruotti ’Sverige’ og ruottalainen ’svensk’, Finmarkku ’Finnmark’ og finmarkkulainen ’finnmarking’ osv. Dersom det nye fylket skulle få navnet Ruija, så vil alle innbyggere i fylket komme til å hete ruijalainen på kvensk, altså ’nordmann’. Men faktum er at det, i tillegg til nordmenn, også bor kvener og samer her, for ikke å snakke om mange andre etniske grupper.
Egennavnet Ruija brukes også på finsk i Finland. Fram til midten av 1800-tallet ble navnet brukt parallelt med benevnelsen Norja ’Norge’, og viste altså til hele Norge. F. eks. skrev avisa Oulun Wiikko-Sanomat 13.9.1834 at ”Kholera-Rutto kuuluu joutuneen myös Drammen nimiseen kaupunkiin Ruijan (Norjan) valtakunnassa”, altså ’Koleraepidemien har spredt seg også til byen Drammen i Norge’. Et annet eksempel er da den finske språkforskeren, Carl Axel Gottlund, også kalt skogsfinnenes apostel, skrev: ”Rühsissä kuulin minä ensin puhuttavaksi niistä Ruotsin ja Ruijan mehissä asuvista Suomalaisista.” (Friedr. Rühs: Finland och dess invånare. Overs. fra tysk. 1811.), på norsk ’I Rühs fikk jeg for første gang høre om finnene som bor i de svenske og norske skogene’. Etter at nasjonalismen fra midten av 1800-tallet ble en rådende ideologi i Finland, som i resten av Europa, oppsto det et romantisk bilde av ”stammebrødrene” som bodde i det nordlige Norge, og disse begynte man i litteraturen å kalle for Ruijan suomalaiset. Betydninga av ordet Ruija ble etter hvert innsnevret til ’Nord-Norge’, inkludert også de deler av Nordland hvor det bodde kvener. Denne betydninga av navnet har aldri nådd den kvenske befolkninga i Norge, og har heller ikke vært vanlig i folkespråket i Finland.
Egennavnet Ruija (vanligvis i formen Rutja) er også kjent i østfinsk og karelsk folklore. Betydninga der er likevel uklar, og navnet er ikke knyttet til noe spesifikt sted eller område. Men det typiske i folkloren er at navnet alltid viser til noe som er uhyggelig og skremmende, som oftest til et utrivelig sted. (Kilde: Suomen kansan vanhat runot = De gamle finske folkediktene. Se nettstedet skvr.fi.)
Også fellesordet ruija har vært i bruk i finske dialekter, spesielt i Sør-Østerbotn rundt byen Vasa. Da er formen som regel ruria og betydninga ’nordlys’. Når man sier at ”ruria pallaa” (direkte oversatt til norsk ’nordlyset brenner’), så spår det som oftest dårlig vær. (Kilde: Det finske dialektordarkivet.)
Vår konklusjon er at navnet Ruija som navn på et eventuelt nytt storfylke er meget uheldig. I stedet vil vi anbefale et navn som er i samsvar med det norske navnet, nemlig Tromssan ja Finmarkun fylkki.
Terje Aronsen
Agnes Eriksen
Eira Söderholm
Irene Andreassen
