Kultur -og kulturminneutvalget i Norske Kveners Forbund – Ruijan Kveeniliitto. Fra venstre: Trygg Jakola, Anne-Gerd Jonassen, Jan Daleng og Alf E. Hansen. Foto: Tiia Grøn.

 

Så har da politikerne sagt sitt: Flertallet i Stortingets familie- og kulturkomite, dvs representantene for Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har sagt ja til at grensen for automatisk fredning av samiske kulturminner i kulturminneloven settes til 1917, men kvenske kulturminner fortsatt skal ha 1537 som fredningsgrense. Dette til tross for at komiteen selv sier at ”i store deler av det nordlige Norge hvor kvenene har bosatt seg, har kvenene og samene eksistert side ved side, og i mange tilfeller er deres historie sammenvevet”.

Flertallet begrunner sitt forslag med samenes status som urfolk. Men når kulturminneloven definerer hvorfor noen kulturminner er så viktige, at de må fredes, så er det kulturminnets egenart og variasjon som er utgangspunktet. Etnisitet er ikke et kriterium for freding, det er kulturminnet som sådan som gjelder.

Derfor føles det direkte sårende at for eksempel den bygningen eller den båten som mine forfedre eller formødre har vært med på å bygge, ikke er viktige nok til å få en særskilt fredning, mens bygget eller båten som står ved siden, skal fredes fordi den representerer en annen etnisitet.

Sametinget har skjønt det, et enstemmig Sameting har gått inn for at samiske og kvenske kulturminner skal sidestilles i kulturminneloven. Sametinget begrunner det med at samiske og kvenske kulturminner er svært sammenvevd gjennom lang tids sameksistens, og i mange situasjoner vanskelig å skille fra hverandre – ”det er derfor viktig at disse har likeverdig vern, for å hindre at viktige kulturminner går tapt”, sier Sametinget.

Rett skal være rett: et mindretall i komiteen, SVs representant har foreslått at man skal be regjeringen komme tilbake med forslag til endring i kulturminneloven slik at det automatiske fredningsvern også skal gjelde kvenske kulturminner.

Flertallets synspunkt innebærer at kvenske kulturminner føles som ikke så viktige og akkurat det kjennes som et gufs fra en forgangen tid.

Trygg Jakola – medlem av kultur- og kulturminnekomiteen i Norske Kveners Forbund – Ruija Kveeniliitto.