Lennart Jenssen i vakre Kvænangen sammen med sommervikar-kollega Birthe Wassnes. Her var de henholdsvis 15 og 14 år gamle, og anledningen var et filmprosjekt de laget sammen mens de jobbet ved det lokale kvenske språksenteret. Halvannet år etter dette bildet er Lennart igjen på banen med flere kvenske godbiter. (Arkivfoto: Privat)
I anledning Kvenfolkets dag 16. mars og Kvensk språkdag 26. april lanserer Naavuonon kielikeskus – Kvænangen språksenter to viktige tiltak for kvensk språk og kultur.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
17 år gamle Lennart Jenssen har utviklet ei lommeordliste med over 50 kvenske ord. Samtidig har prosjektmedarbeider Eirin Berge Samuelsen designet spesielle reflekser for å synliggjøre kvensk identitet.
Språkløft for ungdom
Lennart Jenssen får mye ros fra leder ved Naavuonon kielikeskus – Kvænangen språksenter, Katriina Pedersen.
– Lennart har gjort en fantastisk jobb. Han har selv stått for hele utformingen av ordlista. Jeg har kun lest korrektur, og det var knapt noen feil å rette opp, sier Pedersen. Jenssen, får vi vite, hentet inspirasjon til ordlista fra en lignende som Troms fylkeskommune har laget for samisk.
Der ser man, også relativt små tiltak inspirerer og blir snappet opp til beste for hverandres folk og kulturer. Kanskje, meldes det fra Kvænangen, vil fylkeskommunen kvittere med sin egen lommeordliste på kvensk, så vi får to sånne for prisen av en i løpet av nær framtid?
– Som jeg sa til Lennart, vi kan ikke få nok av slike tiltak. Og han har lært mye av dette, og det er jo også en verdi, sier pedersen.

Senterlederen gleder seg over nye kvenske identitetsmarkører, funnet på og laget av kun kjentfolk. (Foto: Naavuonon kielikeskus – Kvænangen språksenter)
I år markeres det at kvensk har vært anerkjent som minoritets- og regionspråk i 20 år. Selv er Jenssen yngre enn tiden som har gått siden den offisielle anerkjennelsen av kvensk språk, men viser likevel stort engasjement for å styrke språket blant unge. Nå kan initiativet hans bidra til økt bruk av kvensk i dagligtalen. Og større interesse blant den yngre generasjonen.
– Det har vært spennende å jobbe med dette prosjektet, og jeg håper at ordlista kan hjelpe flere til å bruke kvensk i hverdagen, sier Lennart.
Ingen å miste, synlighet i mørket
Det er ikke bare Lennart Jenssen som har stått på i Kvænangen. Også prosjektmedarbeider Eirin Berge Samuelsen har funnet på en måte å synliggjøre det kvenske språket og kulturen: Spesialdesignede reflekser.
Målet er å spre kunnskap om det kvenske samtidig som man øker sikkerheten i mørket. Her har språksenteret utviklet to ulike refleksmodeller. Den ene har et rundt design med kvenrosa fra flagget, et viktig symbol for kvensk identitet. Den andre refleksen viser Kvænangens kommunevåpen sammen med kommunens navn på tre språk. Kvensk, norsk og samisk: Naavuono, Kvænangen og Návuonna.
Refleksene kommer med informasjonskort som gir innsikt i kvensk kultur og historie. På kortet som følger med kvenrosa-refleksen, fins det informasjon om det kvenske flagget samt noen utvalgte kvenske fraser. Informasjonskortet til kommunevåpen-refleksen forklarer symbolikken bak Kvænangens kommunevåpen.
Historien om overlevelse og fellesskap
Kvænangens kommunevåpen viser ei blå blåklokke med tre blomster mot sølv bakgrunn. Blåklokken, heter det fra Pedersen og dem, er kjent for sin evne til å blomstre og vokse selv under harde klimatiske forhold. I kommunevåpenet symboliserer den nettopp innbyggernes evne til å klare seg gjennom tøffe tider.

Ei hel kasse fulle av nye fine kvenske ting. Parlør til å ha i lomma og refleks på jakka. I Kvænangen har de skjønt det; vi har alt å lære og ingen å miste. (Foto: Naavuonon kielikeskus – Kvænangen språksenter)
«De tre klokkene på planten representerer tre viktige næringer i Kvænangen: jordbruk, skogbruk og fiske. I tillegg står de for fellesskapet mellom nordmenn, samer og kvener, som sammen utgjør kommunens mangfoldige kultur», står det å lese i anledning kommunevåpenet.
Synlighet for språk og identitet
Refleksene med informasjonskortene er en del av Kvænangen språksenter sitt arbeid med å styrke kvensk språks synlighet i samfunnet. Ved å bære refleksene gjør man det kvenske mer synlig, samtidig som man ivaretar egen sikkerhet.
– Vi har ingen kvener å miste, sier prosjektmedarbeider Eirin Berge Samuelsen.
Nå håper det at refleksene og lommeordlista blir godt mottatt, og kan bidra til økt bevissthet rundt kvensk identitet i Kvænangen og omegn. Refleksene og lommeordlista vil bli delt ut i anledning Kvenfolkets dag og Kvensk språkdag. Henholdsvis den 16. mars og 26. april i år.
– Så om du ønsker deg en refleks og kvensk i lomma, er det bare å dukke opp på arrangementer her i Naavuono nå i vår, avrunder Katriina Pedersen.