M. Seppola Simonsen. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
M. Seppola Simonsen utelukker ikke at urfolksspørsmålet kan være relevant i framtiden, men vil bruke kreftene på andre ting akkurat nå.
Frank Halvorsen | Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– Urfolksspørsmålet er et ganske stort spørsmål, som jeg tror ligger et stykke inn i framtiden.
Det sier leder i den kvenske ungdomsorganisasjonen Kvääninuoret, M. Seppola Simonsen, til Ruijan radio.
Spørsmålet om kvensk urfolksstatus har igjen kommet på bordet i forbindelse med Kristian Johnsens utspill om at tiden er moden for at kvenene går for urfolksstatus i slutten av august.
– Som minoritet har vi veldig mange kamper som vi står i. Akkurat nå jobber vi veldig hardt for det kvenske språket og retten til å lære det, både for barn, unge og voksne, så per i dag har vi litt viktigere ting å fokusere på, sier Simonsen.
Intervjuet kan du høre i Ruijan radio (saken fortsetter nedenfor):
På spørsmål om hva disse viktige tingene er, lyder svaret slik:
– For oss er det enormt viktig at unge kvener opplever et samhold og føler at sin identitet blir anerkjent og sett, og at de tenker at det å være kven er en fin ting.
– Og så er det språket, og at unge kvener får muligheten til å lære seg kvensk uansett hvor de bor og uansett hvilken situasjon de er i. Noe som ikke er tilfelle i dag, fastslår Simonsen.
– Ville det ikke vært lettere å ha urfolksstatus, istedenfor status som nasjonal minoritet, for eksempel med tanke på rettigheter? Samene har jo fått til mye etter at de ble urfolk?
– Den samiske rettighetskampen har vart i ganske mange år. De rettighetene som kvenene har i dag er et resultat av flere forskjellige konvensjoner, som sikkert kan anvendes i større grad.
Fra arkiv: Flertallet positiv til kvensk urfolksstaus
Simonsen tror urfolksspørsmålet både handler om hvordan man forstås og oppfattes i det videre samfunnet, og mener kvenene kan oppnå mange rettigheter og få en større plass i samfunnet også uten denne merkelapppen.
– Det er spørsmål vi må ta for oss, men det krever enormt mange ressurser og mye mobilisering som jeg tror, i dette tidsrommet, vil koste mer enn det vil gagne oss.
Kvääninuoret-lederen mener at kvenene må jobbe svært intensivt for å redde det kvenske språket mens det enda finnes språkbrukere.
– Vi har kanskje ikke tiden til å bruke alle de ressursene på en rettighetskamp og kamp om å bli anerkjent på den måten i storsamfunnet.
Fra arkiv: – Derfor er det viktig at vi begjærer urfolksstatus
– Kvenungdommen har diskutert dette før. Du er blitt leder i år. Er dette noe du kan tenke deg å ta opp, for eksempel ved en senere anledning?
– For min del er det ikke der skoen trykker. Det jeg er mest interessert i er språket og muligheten til å lære det, og videreføre det mens vi ennå har levende språkbrukere.
– I framtiden kan spørsmålet være relevant, men det er ikke et mål for meg nå, eller i nærmeste framtid, avrunder Simonsen.
Les også:
Kvensk urfolksstatus: – Mydighetene bidrar til å presse fram spørsmålet
