Frp-politiker John Karlsen (for anledningen til venstre), Senterungdommens leder Andrine Hanssen Seppola og Bernt Isaksen fra Tromsø kvenforening har i en uformell meningsmåling, i likhet med flertallet, stemt «ja» til at kvenene bør be om urfolksstaus. (Kuvat: Liisa Koivulehto/Senterungdommen/Pål Veagrd Eriksen)

 

Over 220 personer har besvart meningsmålinga om kvensk urfolksstatus som ble lagt ut på facebookgruppa Kvener ut av skapet forleden.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

På facebookgruppa Kvener ut av skapet, som har om lag 4 000 medlemmer, har Tromsø kvenforening – Tromssan kvääniseura lagt ut en uformell meningsmåling der de spør om kvener bør be om anerkjennelse som urfolk, «sett i lys av holdninger i embetsverket og den pågående urfolksprosessen i Sverige.»

Tredve ganger mer

I det samme innlegget har kvenforeninga lenket til NRK kvääni-saken «Forsvarer forskjellsbehandling av kvener og samer», der Likestillings- og diskrimineringsombudet hevder at «det finnes legitime grunner til at kvener og samer behandles ulikt av staten.»

Kvener har status som nasjonal minoritet i Norge, mens samene har status som urfolk. Ifølge NRK er det i årets statsbudsjett satt av 1,67 milliarder kroner til samiske formål, mens kvenske formål får i underkant av 50 millioner kroner.

Samiske formål får med andre ord over tredve ganger så mye som kvenske formål.

Ifølge NRK kvääni hevder statssekretær Nancy Porsanger Anti at årsaken til denne forskjellen ligger i urfolksstatusen, «som Likestillings- og diskrimineringsombudet også nevner», heter det.

Hva er urfolk?

Ifølge Store norske leksikon finnes det ingen allment godtatt definisjon av begrepet urfolk. I ILO-konvensjon 169 om urfolks rettigheter beskrives imidlertid urfolk på følgende måte:

«folk i selvstendige stater som er ansett som opprinnelige fordi de nedstammer fra de folk som bebodde landet eller en geografisk region som landet hører til da erobring eller kolonisering fant sted eller da de nåværende statsgrenser ble fastlagt, og som uansett deres rettslige stilling har beholdt alle eller noen av sine egne sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske institusjoner.»

Kilde: Store norske leksikon

Klart flertall

I skrivende stund har om lag 220 personer besvart den uformelle meningsmålingen på Kvener ut av skapet, knappe to døgn etter at den ble lagt ut. Hele 73 prosent sier «ja» til at kvener bør be om anerkjennelse som urfolk. Ti prosent svarer at de «er usikker», mens 13 prosent sier klart «nei.»

En liten andel på fire prosent er redd for konsekvensene en slik begjæring kan føre med seg, og svarer «nei, det skaper bare konflikt.»

Gir større muligheter

Blant de vel 160 som har svart ja, og som mener at kvenene bør gå for urfolksstatus, er politikeren Andrine Hanssen Seppola (21) fra Senterpartiet. Hun er for tiden leder i Senterungdommen i Norge og vararepresentant til Stortinget.

– Jeg mener at å anerkjenne oss kvener som urfolk både er riktig med tanke på å oppfylle kravene som ligger til grunn, og at urfolksstatus hadde gitt oss rettigheter og muligheter til å ta vare på både språk og kultur i langt større grad enn i dag, sier Seppola til Ruijan Kaiku.

Samtidig håper hun at en slik anerkjennelse ikke skal føre til større rifter og forskjeller mellom folk enn det allerede er.

– Men det kan vi løse gjennom bedre dialog og like rettigheter mellom de tre folkene som bor på Nordkalotten, sier hun.


Andrine Hanssen Seppola. (Kuva: Sentterinuoret/Senterungdommen)

Senterungdommens leder mener at norske myndigheter verken har lyktes med forsoning eller å bidra til nevneverdig bedre framtidsutstikter for kvenene.

– Det å sette i gang ei utredning tilsvarende som i Sverige vil utelukkende være positivt for oss kvener, selv om jeg er forberedt på at vi vil møte motstand, både i nord og i sør. Det møtte de i Sverige også, men nå er utredninga et faktum, sier Seppola, og legger til:

– Jeg håper selvsagt at både rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen og en større bevissthet rundt det kvenske sørger for at veien mot ei utredning og urfolksstatus ikke er like lang for oss i Norge.

Hun mener ordskiftet i etterkant av nevnte rapport i stor grad har dreid seg om det samiske.

– Det mener jeg er en svakhet ettersom det er kvenene og skogfinnene som ikke har fått noen særlig oppreisning eller forsoning etter den fornornorskningen man har blitt utsatt for. Å sette i gang ei utredning for urfolksstatus mener jeg vil være et skritt i riktig retning, sier Seppola.

Også Fremskrittspartiets John Roald Karlsen er blant de som har svar ja på meningsmålingen. Han har to perioder bak seg som ordfører i Nordreisa kommune fra perioden 2003 til 2011. For tiden sitter han på fylkestinget i Troms, noe han har gjort siden 2011.

Karlsen var imidlertid ikke like lysten på å kommentere sin deltakelse i meninsmålingen overfor Ruijan Kaiku, og besvarte vår henvendelse med at han for tiden er på ferie.


Den Nordreisa-bosatte lyngsværingen og Frp-politiker John Karlsen er tilsynelatende positiv til kvensk urfolksstatus. (Arkivfoto: Liisa Koivulehto)

Ti prosent er usikre

Forfatter og tidligere NRK-journalist Laila Lanes sier til Ruijan Kaiku at hun er litt usikker på hvor hun står i dette spørsmålet. Til sammen har ti prosent av de som har besvart meningsmålingen sagt det samme.

Hun mener imidlertid at det er bra at saken debatteres og vurderes.

– Det er ingen tvil om at det kan være et grunnlag for et slikt krav, sier hun, og viser til den igangsatte prosessen i Sverige.

– Men jeg har ikke tatt noen stilling til dette spørsmålet, og kjenner på at jeg må sette meg mer inn i det først, sier Lanes.


Laila Lanes mener det kan være grunnlag for et urfolkskrav, men har ikke selv tatt noen stilling til spørsmålet. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Sier nei

Blant de om lag 17 prosentene som til sammen har svart «nei» på meningsmålingen, finner vi blant andre historiker Rune Sundelin fra Alta. Han er nestleder i Norske kveners forbund/Ruijan kvääniliitto.

– Jeg mener rett og slett at det ikke er en fornuftig strategi. Vi har anerkjent at samene er urfolk og har jobbet utfra at vi er en nasjonal minoritet, sier Sundelin.

Han mener likevel at staten ikke oppfyller kravene og forpliktelsene overfor kvenene, og viser til rammekonvensjonen og artikkel 27 i menneskerettighetskonvensjonen.

– Det er ikke tilstrekkelige midler til rådighet til kvensk språk og kultur, til kvenske interesser, og heller ikke på andre samfunnsområder, sier han.

– Har man noen tanker om hva som vil være tilstrekkelig?

– Betydelig mer enn i dag, dersom man skal rette opp i skadene etter fornorskningen.


Nestleder i kvenforbundet, Rune Sundelin, er blant de som sier nei takk til å be om kvensk urfolksstatus. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Han tror mange har svart ja på meningsmålingen fordi de tror at alt skal bli mye bedre.

– Men jeg tror ikke en slik status er en nødvendiget eller at det vil ha noe å si for situasjonen, sier Sundelin, og legger til:

– Vi må konsentrere oss om det som står på den politiske agendaen i dag.

Les også: – Derfor er det viktig at vi begjærer urfolksstatus

– Men i Sverige har man sett det som nødvendig?

– Sverige har ikke anerkjent ILO-konvensjonen, påpeker Sundelin.

ILO-konvensjonen

Konvensjonen fastslår en rekke særrettigheter til folkegrupper som kategoriseres som urfolk eller stammefolk. Den forplikter stater til å konsultere med slike folkegrupper i alle saker som berører deres kulturelle arv og livsform.

Per 4. april 2024 har 24 land ratifisert avtalen. Norge ratifiserte konvensjonen i 1990 og er det eneste landet med samisk befolkning som har ratifisert konvensjonen. Russland, Sverige og Finland har altså ikke sluttet seg til avtalen.

Til tross for dette kan en lese på det svenske Sametingets nettsider at Sveriges riksdag i 1977 uttalte at «samene er et urfolk i Sverige, med folkerettslige krav på en kulturell særbehandling», og videre at samene ble anerkjent som et folk i Sveriges grunnlov i 2011. «Som et urfolk har samene folkerettslig beskyttelse etter folkeretten», står det.

Kilde: FN

Temperaturmåling

Leder for Tromsø kvenforening – Tromssan kvääniseura, Bernt Isaksen, sier seg fornøyd med responsen på facebookgruppa.

– Jeg er veldig glad for at så mange har svart, men det var litt overraskende at svaret fra flertallet er såpass klart, sier han, og legger til at det kan tyde på at tematikken og spørsmålet engasjerer.

Isaksen sier at han hadde forventet at enda flere ville si «nei, det skaper bare konflikt», enn bare de fire skarve prosentene som faktisk har gjort det.

– Hvis man ser bort fra de som er usikre, som i og for seg kan bikke begge veier, så er det bare 17 prosent som sier tydelig nei. Det er en forholdsvis liten andel, sier foreningslederen.


Leder i Tromsø kvenforening, Bernt Isaksen, er usikker på om urfolksstatus er veien å gå, men ønsker gjerne debatten velkommen. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

– Hva er hensikten med denne meningsmålingen, og kan den brukes til noe?

– Først og fremst er det for å ta temperaturen blant kvenene om hvilke holdninger og tanker man har rundt dette spørsmålet. Det aktualiserte seg gjennom NRK-sakene om urfolksstatus, sier han.

Personlig mener Isaksen at spørsmålet er totalt unødvendig. Eller i alle fall ville vært det, dersom staten hadde oppfylt sine forpliktelser overfor kvenene som nasjonal minoritet, som han sier.

– Vi ser for eksempel at det er de samme tingene som går igjen på det årlige kontaktforumet, uten at vi ser noen endring, og det har vært slik lenge, argumenterer han.

– Men tror du at en framtidig kvensk urfolksstatus i det hele tatt er realistisk?

–  Ja, jeg tror det er både mulig og realistisk, men jeg er usikker på om det er riktig vei å gå, erkjenner Isaksen, og legger til:

– Kvenene har imidlertid vært her lenge før grensedragningene, så jeg mener at vi uansett har muligheten til en slik begjæring.

Les også: Markerer 500 år med kvener i Skjervøy

Han har registrert at minoritetsgruppen tornedalinger, kvener og lantalaiset har begjært urfolksstatus i Sverige.

– Noen må imidlertid tørre å mene noe, og sparke i gang en debatt, sier Isaksen.

Spørsmålet kan bli løftet

Og det mangler ikke på meninger hos foreningslederen selv, idet vi utfordrer ham på hvorfor han tror flertallet har svart som de har:

– Kvenene blir ikke tatt med på lag i saker som omhandler kvener. Man blir ofte utelatt og får ikke være med i de fora der beslutninger blir tatt. Kvenene har for eksempel ikke egne representanter i FeFo-styret, og er heller ikke en gruppe som automatisk blir tatt med i høringsrunder.

– Vi har ikke heller ikke ressurser til å delta tilstrekkelig i alle politiske prosesser, sier Isaksen.

Han peker også på at kulturminnevernet er skjevfordelt, og at prosentandelen man kan få i støtte for å ivareta kvenske kulturminner er altfor liten.

– Jeg tror mange sitter med en opplevelse av skjevfordeling og en urettferdighet. Det er i alle all slik jeg leser svarene i meningsmålinga, sier han.

– Kommer Tromsø kvenforening til å løfte dette videre inn i Norske kveners forbund sentralt?

– Vi kommer til å diskutere dette internt blant våre medlemmer, slik at vi får deres syn på saken. Dersom de sier at vi skal løfte urfolksspørsmålet til kvenforbundet, så kommer vi til å gjøre det, avrunder Isaksen.