Bente Nordhagen ja hänen kuvannäyttely «Minun perintö» tulhaan Pohjasten kansoitten sentterhiin Olmavankhaan. (Kuvat: Pål Vegard Eriksen)
Etter å ha vært i både Nordreisa, Harstad og Vadsø, er det nå Manndalen som står for tur for utstillinga «Minun perintö – Min arv.»
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– Den har vært på en reise og har liksom fått sitt eget liv.
Det sier Bente Nordhagen om fotoutstillinga hennes, «Minun perintö – Min arv», til Ruijan Kaiku.
Utstillinga ble første gang presentert i mars 2025 på Halti på Hansinkenttä/Storslett. Her sto utstillinga et halvt års tid.
Arkiivista/Fra arkiv: Slik var «Minun perintö»-åpninga
– Deretter har den vært på Trondenes historiske senter i Harstad og en periode i Vadsø, opplyser hun.
Og onsdag 28. oktober ønsker Senter for nordlige folk og Nord-Troms museum velkommen til utstillingsåpning i Olmavankka/Manndalen.
Resultat av slektsforskning
Det sier Nordhagen at hun gleder seg til.
– Jeg håper folk finner veien dit, selv om det er midt i uka.
Bente Nordhagen under «premieren» på Halti for snart to år siden. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
– Og så håper jeg at kvenforeninga kommer, legger hun til.
Under åpningen skal Nordhagen fortelle om fotografiene sine. I tillegg, opplyser hun, er hun utfordret på å si litt om hvordan hun har jobbet med slektsforskning.
– Det blir ikke et foredrag, men jeg legger litt mer vekt på den biten enn tidligere.
Slektsforskninga hennes har på mange måter vært essensielt nettopp for utstillinga:
– Den er et resultat av slektsforskingen, og «svarer» på en måte på det, sier hun.
Gjennom historien
«Minun perintö – Min arv» er, ifølge arrangørene, en sterk og sanselig fotoutstilling og en reise gjennom mer enn 300 år av kvenenes historie i Norge, der personlige fortlelinger og kollektiv hukommelse veves sammen i et uttrykk som både berører og utfordrer.
«Fra et krevende liv i Tornedalen, der drømmen om et nytt liv i Ruija tennes, tar utstillingen deg inn i en verden preget av håp, mot og «sisu»: en urokkelig viljestyrke. Du møter slit og savn, men også styrke, varme og framtidstro», heter det, og videre:
«Gjennom et århundre med fornorskning der språk, identitet og historie ble skjøvet i skyggen, stilles spørsmålet: Hva går tapt når en kultur ties i hjel?»
Og så kommer et vendepunkt med gjenoppvåkning og «den kvenske våren.»
«En generasjon som leter, finner og tar tilbake sin historie. Men hva vil det si å være kven i dag?»
Fra smia
Nordhagen forteller at smeden Hans Erik Olsen har smidd nagler og kroker, og en kopi av den såkalte «kvenøksa», som kommer til å være på plass.
Arkiivista/Fra arkiv: Rekonstruerer helt spesiell kvenøks
– Det er ting man kan ta på og kjenne på, sier hun.
Det blir også installasjon med kaffebord, en gammel bibel og gamle bilder. Og en krok med en gammel sauna og kvenøksa.
– I tillegg lager biblioteket en egen presentasjon av kvenske bøker som de har, og det blir anledning å kjøpe kunstboka «Min arv – Minun perintö», bilder og noen små kort, for de som måtte ønske det, avrunder Nordhagen.
Arkiivista/Fra arkiv:
