Anne Wilhelmsen, opprinnelig fra Børselv, er leder for Kven Østlandet. Her er hun avbildet samen med nestleder i foreningen, Nils-Einar Ørnebakk. Bildet ble tatt i forbindelse med et møte i Moss om kvensk språk og identitet, det fant sted på vårparten i år. (Unni Elisabeth Huru)

 

I Oslo finnes det et lavterskeltilbud for folk som vil lære seg kvensk gjennom å snakke og å synge. Det sørger de frivillige i den frittstående foreningen Kven Østlandet for.

 

Unni Elisabeth Huru

 

– Vi kaller det kvenkafé. Oftest er det en språkkafé, et lavterskeltilbud. Vi er veldig opptatt av at folk skal tørre å snakke kvensk. Ingen er her for å kritisere. Vi vil at folk skal kunne lære språket.

Det sier Anne Wilhelmsen, leder for Kven Østlandet. Kvenforeningen har først og fremst medlemmer fra Oslo og omegn, men også fra andre steder i landet. De har i den senere tid markedsført seg aktivt på sosiale medier.

– Det var for å skaffe medlemmer og for å fremme det kvenske. Annonseringen har gitt resultater, men nå har vi stoppet den, for det er dyrt, sier lederen.

Enkle øvelser og god hjelp

De som kommer på Kven Østlandets møter har forskjellig språknivå. Noen snakker lite kvensk, andre kan mer, og flere snakker kvensk flytende. Blant dem som lærte språket som barn, er nettopp Anne Wilhelmsen.

– Jeg vokste opp Børselv i Finnmark, sier hun som forklaring på hvor hun lærte språket.

Kafeene kan ha ulike former. Noen ganger tar de for seg ordtak. De presenteres på kvensk og oversettes til norsk, og vise versa. Andre ganger lager arrangørene setninger som leses opp av deltakerne, en etter en. Så får de hjelp til uttale.

– Jeg har inntrykk av at folk trives, oppsummerer Wilhelmsen.

– Er dette et tilbud bare for medlemmer?

– Tvert imot, hvem som helst kan komme. En gang kom det ei karelsk dame som har bodd i Finland. Hun synes det var så gøy, fordi kvensk og karelsk er så likt. Men de fleste som stiller er medlemmer, sier Wilhelmsen.

Slektsforskning, synliggjøring og sang

Foreningens hovedformål er å fremme det kvenske språket, men de tilbyr også andre aktiviteter.

– Vi har hatt slektsforskningskurs, og i år hadde vi en flott feiring av Kvenfolkets dag. Først i Oslo Domkirke og etterpå med sosial samling i Frivillighetens hus. Lardal kantori, ledet av Kjell Håkestad, sang på kvensk begge steder, sier hun.

Og nettopp sang er en fin måte å lære kvensk på, mener Wilhelmsen.

– Gjennom sang lærer man ofte språket på en enklere måte. Vi har en sanggruppe i støpeskjeen, og håper at det kan bli et kor, sier hun, og bekrefter at foreningen og foreningsarbeidet er viktig for henne.

– Det betyr mye at jeg kan snakke kvensk med noen som kan språket. Da føler jeg meg hjemme, sier hun.

En viktig ting

Wilhelmsen er også opptatt av at det kvenske skal være synlig i det norske samfunnet, gjennom både flagging og andre kvenske symboler.

– Folk er veldig positive og interesserte. De spør gjerne når jeg for eksempel har på meg kvendrakten på 17. mai.

Foreningen holder på året rundt, så nær som i juli. En viktig ting gjenstår før ferien.

– På St. Hansaften har vi et sosialt møte med grilling ute på Hovedøya.

– Og for din del, blir det å reise nordover?

– Jeg reiser hjem til Børselv hvert eneste år. Du vet, det er disse hemmelige myrene, avrunder hun med glimt i øyet.