Isotingan vaalit oon aivan heti ilman ette kainulaisten assiit oon nostettu yhthään näkkyyville.
Se saattaa tietenki olla ette kainun kielen plaana, kväänin ja saamen tasa-arvo kulttuurimuistolaissa eli kväänin kielen nostaaminen Europan kielisopimuksen kolmanele tasale ei ole niin seksikkäät aiheet ko mitä Alattion ja Hammerfestin kilpailu sairashuonheesta, maahanmuuton ohjaaminen eli komuuniitten yhtheenliittäminen.
Kristilisen kansanparttiin programissa lukkee ette het haluthaan ette kainun kielen nostettais kielisopimuksen kolmanele tasale. Venstre vaattii kväänin kielen kansalisen plaanan. Miljööparttii Vihriset haluthaan turvata kainulaiset kulttuurimuistot samala laila ko saamelaisetki kulttuurimuistot ja Punaiset haluthaan kouluttaa kainun kielen opettaajiita.
Muila parttiila oon tyhä kaunhiita sannoi.
Työväjenparttii halluu työtelä ette kväänin kieli ja kulttuuri saatais ylheisesti paremat raamit. Höyre halluu anttaat kansalisile minoriteetiile mahđolisuuđen säilyttäät oman kulttuurin ja pörintheet. Senterparttii sannoo melkkein sammaa. SV halluu turvata kansaliset minoriteettikielet saamen, kainun kielen ja viittomiskielen.
Eđistysparttii ei tässäkhään vaaliprogramissa muistele sannaakhaan kainulaisista eli toisista kansalisista minoriteetiistä.
Ko kattoma historiaa näjemä ette kainulaiset ei ole olheet se kansanjoukko joka oon kaikkiin kovimala äänelä huutanu oikeuksii. Met olema puskenheet etheenpäin ja tehnheet lujasti työtä ette pärjäisimmä täälä niin hyvin ko mahđolista. Vääryyđet oon ylheensä kärsitty hiljaa ja purtu hammasta. Jokku oon kirjoittanheet preivii mutta kukhaan ei tehny sammaa temppuu ko Ollin Nuutti 1700-luvula: Hänelä oli assiita kuninkhaale Kööpenhaminassa ja hän reissasi sinne. Hän oli reissussa kolme vuotta.
Kuningas reageerasi noppeesti ja pahan amtmannin hajetthiin pois seuraavana vuona.
Tääpänä se oon noppeempi reissata pääkaupunkhiin mutta Ruijan valtiovalta ei toimi yhtä noppeesti ja päättäväisesti. Viimi isotingan vaalin 2013 jälkhiin se oon tullu tyhä pieni paranus: Entistä usseemat poliittiset parttiit kirjoitethaan meistä ja meiđän tärkkeistä assiista niinko kielestä.
Saametingan vaalit oon kans nyt samala. Viime vaalitten aikana temperatuuri nousi puoli graadii ko tuli esitys ette saametinka olis samala kainulaistenki tinka. Nordkalottfolket-parttii meinas ette se ei ole mithään syytä miksi saamelaiset ja kainulaiset häytyis erottaat mutta toiset saamepolitikkarit sanothiin ette het ei perusta tästä ja ette kainulaiset häyđythään perustaat oman tingan.
Tänäki vuona Nordkalottfolket erottuu muusta joukosta ko het puhuthaan meän assiin puolesta. Heiđän listalla oon monta opasta kainulaista.
Jos met halluuma saađa meiđän assiita etheenpäin se oon tarpheelista ette usseempi meistä alkkaa toimimhaan politikissä,  muuvalaki ko kvääniyhistyksissä ja –liitoissa, mutta esimerkiksi lukaaliila, regionaalisiila ja kansalisiila areenoila niinko Saametinka.
______________________________
Stortingsvalget er rett rundt hjørnet, men heller ikke denne gangen har kvenene og kvensaker blitt dratt inn i valgkampens hete.
Kanskje høres ikke handlingsplan for kvensk språk, likestilling i kulturminneloven eller heving av kvensk til nivå tre i språkcharteret like sexy ut som sykehuskampen mellom Alta og Hammerfest, innvandrerregulering eller sammenslåing av kommuner.
Kristelig Folkeparti sier i sitt program at de blant annet ønsker at kvensk skal heves til nivå tre i språkcharteret, mens Venstre krever en nasjonal handlingsplan. Miljøpartiet de Grønne sier at de vil sikre kvenske kulturminner like rettigheter som de samiske, mens Rødt ønsker å satse på kvensklærere.
Andre partier igjen er mer vage i sin kvenpolitikk.
Arbeiderpartiet vil jobbe for bedre rammevilkår som sikrer arbeidet med kvensk språk og kultur. Høyre sier de vil gi de nasjonale minoriteter mulighet til å bevare sin kultur og sine tradisjoner. Omtrent det samme sier Senterpartiet, mens Sosialistisk Venstreparti skriver at de vil sikre de offisielle minoritetsspråkene samisk, kvensk og tegnspråk.
Fremskrittspartiet har heller ikke denne gangen nevnt kvenene og de andre nasjonale minoritetene i sitt valgprogram.
Historisk sett har ikke kvenene vært det folkeslaget som har vært kjent for å være den folkegruppen som har ropt høyest for sine rettigheter. I stedet har man bøyd nakken og jobbet ræva av seg for å tilpasse seg samfunnet man lever i på best mulig måte. Har man kjent på urettferdighet så har de fleste bitt det i seg. Noen har skrevet brev, men ingen andre gjorde som Knut  Olsen Kven på 1700-tallet: For å bli hørt gikk han fra Alta til kongen i hovedstaden – som hette København den gang. Han brukte tre år på ferden.
Kongen reagerte raskt og den slemme amtmannen ble fjernet neste år.
I dag går det raskere å reise til hovedstaden, men statsmakten viser ikke samme resolutte handlingsvilje som kongen den gang. Lite, men litt bedring kan vi se siden forrige stortingsvalg i 2013: Flere av de politiske partiene nevner oss, og de har fått øynene litt mer opp for kvenene og saker som omhandler oss og hjertespråket vårt.
Parallelt med stortingsvalget finner valget til Sametinget sted i disse dager. Før forrige valg ble temperaturen her høynet en halv grad ved lanseringen av forslag av et felles kven- og sameting. Sametingslisten Nordkalottfolket sa de ikke ser noen spesiell grunn til å skille samer og kvener, mens andre samepolitikere sa at dette var uaktuelt, og at kvenene heller burde opprette sitt eget ting.
Også i år skiller Nordkalottfolket seg ut som sametingslisten som gjerne taler vår sak. Til valg her stiller også flere kjente kvener.
For å nå fram med våre hjertesaker er det nødvendig at flere av oss engasjerer seg politisk. Ikke bare i kvenforbund og foreninger, men også på ulike politiske arenaer, enten lokalt, regionalt, nasjonalt eller på for eksempel Sametinget.