Tove Reibo skal jobbe med språkreiret i Nordreisa. Hun har allerede en del erfaring med formidling av kvensk til barn. KUVAT HEIDI NILIMA MONSEN

.

– Dette vil bety mye for språkrevitaliseringen i kommunen!

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

Nå får kvenske barn andre steder enn Porsanger muligheten til å bli med på det unike språkreirprosjektet. I løpet av høsten startes nemlig tilbudet også opp i Nordreisa!

– Dette vet jeg det er flere som har ventet på, sier språkmedarbeider ved Halti Kvenkultursenter, Tove Reibo. Hun skal ha en koordinerende rolle for prosjektet i Reisa.

Litt annen form
– Men tilbudet i Nordreisa blir nok i en litt annen form enn i Lakselv, forklarer Hilde Skanke ved Kvensk Institutt.
I Lakselv har språkreiret vært et samarbeid mellom blant annet instituttet og kommunen. Slik blir det ikke i Nordreisa.
– Her blir det ikke i kommunal regi. Vi har fått 450.000 i oppstartsmidler fra regjeringa, forklarer Skanke. På grunn av omlegging av systemer, er disse midlene kommet fra Kunnskapsdepartementet.
Det er instituttets språkmedarbeider Anna-Kaisa Räisänen som skal lede språkreiret i Nordreisa.
– Hun skal følge prosjektet tett og være mye tilstede, avklarer Skanke.

Ettermiddagsreir
I Lakselv har språkreiret funnet sted på dagtid i barnehagen. Barna har blitt tatt ut av sin ordinære avdeling for å delta i en egen språkreirgruppe et par dager i uken. Tanken er en litt annerledes organisering i Nordreisa.

– Den store forskjellen blir at i Nordreisa blir det ikke å foregå i barnehage på dagtid, i stedet er språkreiret på ettermiddagen sammen med foreldrene, forklarer Tove Reibo.

Hun tror dette gir helt annerledes muligheter enn dersom barna skulle vært samlet på dagen, mens foreldrene har sine kurs på kveldstid.
– For meg høres dette perfekt ut, for nå vil foreldre og barn lære det samme samtidig, og foreldrene får se hva barna får med seg hele veien og kan letter følge dem opp, sier Tove Reibo engasjert.

Sosial læring
Reibo har tidligere ledet grupper med småbarnssang hvor barnehagebarn og foreldre er samlet.
– Min erfaring er at dette er veldig fint sosialt sett. En gjør ulike aktiviteter på kvensk sammen, og sammen med andre. Jeg tror det blir en veldig fin måte å lære kvensk på, sier hun.
Det er fortsatt uklart hvor stor gruppe det blir i Reisa.
– Vi skal starte med rekrutteringen nå snart, samtidig som vi begynner med kursing av meg, språkforbilder og eventuelt barnehageansatte, forklarer Reibo.
I Porsanger har kursing av språkforbilder og barnehageansatte vært en viktig del av prosjektet. Slik blir det også i Nordreisa.

– For språkforbildene, de som allerede kan språket, blir det viktig å lære hvordan jobbe med barna og hvordan man skal formidle det kvenske. For min egen del blir det viktig og lære meg å bruke kvensk i dagligsituasjon med barn. Dette blir nytt for meg, sier hun.

Alt skal gå på kvensk
Tanken er at Reibo og språkforbildene skal bruke kvensk hele tiden under språkreiret. Spør barna om noe, så skal det svares først på kvensk, så gjentas på norsk, og så på kvensk igjen.
– Jeg syns jo det hørtes litt skummelt ut, fordi dette er jo en ny måte for meg å bruke kvensk på, men jeg vet jo at dette er en veldig effektiv måte for barna å lære språk på, sier språkmedarbedieren.
Slik som i Lakselv, skal foreldrene i Reisa få tilbud om kvenskkurs ved siden av.

Oppstart før jul
Snart starter rekrutteringen av familier, språkforbilder og barnehageansatte som vil være med på prosjektet.
– Vi har allerede noen som vi vet er klare for å bli med på dette, sier hun.
Målet er å starte selve språkreiret i november.
– Men kursing av de som skal jobbe med dette starter opp tidligere i høst, forteller Reibo som ber de som ønsker å være med på prosjektet tar kontakt med kvenkultursenteret.

Viktig for lokalsamfunnet
Tove Reibo tror at språkreiet vil være en viktig vitamininnsprøyting for lokalsamfunnet.
– Jeg tror dette vil kunne gi en ny start for språket her. Barn lærer jo språk best før de er fire år, fordi de ikke har så mange sperrer da og de tør mer. Samtidig vil et slikt språkreir også gi mange ringvirkninger ved at foreldre og barnehageansatte også tar i bruk språket, mener hun.
– Vi vet jo også at interessen for språket er større enn vi har mulighet til å møte, og i dag har   vi ikke kapisitet til å nå alle. Slik var det ikke for fire år siden, da var ikke interessen på langt nær så stor. Så dette er jo veldig bra, sier Reibo som også ser at mange av de som ønsker kurs er unge mennesker som bruker språk på ulike arenaer, som for eksempel musikere og formidlere av ulike slag.
– Tar flere slike mennesker språket i bruk, vil kvensk vises og høres mer, tror hun.

Tilbudet i Lakselv fortsetter
Hilde Skanke ved Kvensk Institutt kan fortelle at språkreirtibudet i Lakselv fortsetter videre i høst.
– Det blir mye i samme form, bortsett fra at vi nå skal frikjøpe de barnehageansatte som har vært involvert slik at de er i stand til å drive det videre selv i større grad, sier hun.
Planen er å gi de barnehageansatte kurs en dag i uka framover, mens selve språkreiret blir to dager i uka med seks timer hver gang.