Etter den kvenske våren blir det helt sikkert kvensk sommer. (Illustrasjonsfoto: Maureen Bjerkan Olsen)
«Det var total, dørgende stillhet om det kvenske på lærerstudiet», minnes Marie Konstanse Skogstad. Nå har hun ført dagens kvenske oppblomstring i pennen, noe som ga delt tredjeplass i vår kvenske skrivekonkurranse. Her er diktene.
Kvensk vår – Kväänin kevät I
mitä se oon
tämän kväänin kevät
josta kaikki puhuvat
hva er denne
kvenske våren
alle snakker om
er det den våren
vi kjenner
så altfor godt
der vinteren
nekter å slippe
taket
der telen i jorda
biter seg fast
der snøen
kjemper mot sola
før den motvillig
og halvhjertet
bøyer kne
uti juni
inntil videre
er det slik
Kvensk vår – Kväänin kevät II
når jeg legger øret
tett mot marken
kan jeg høre
rester av
forfedrenes språk
dypt der nede
under sekler av tid
stemmene stilnet
munnene fulle
av løv og jord
sovende minner
fra tiden da de
ennå eksisterte
med røtter og stengler
i full blomst
før de ble klippet ned
nå siger en varme
gjennom glemselens
lag av tele
stilker sprenger
seg opp
skyter friske skudd
i alle retninger
lar seg ikke lenger
holdes nede
krever sin plass
spør
husker dere oss
hvem vi var
hvor vi kom fra
kysy
muistatko meidät
keitä olima
mistä tulima
Kvensk vår – Kväänin kevät III
tämä oon sinulle
jolla olit kieli
joka ei ollut
mithään kielelle
dette er til deg
som hadde et språk
som ikke var noe til språk
men likevel brukte
det med stolthet
ordene dine
som toner fra en
hemmelig symfoni
smøg seg inn
fant en lomme
av stillhet
ble værende
ventende
nå flommer de ut
fra et sted der alt
lå i mørke
og ingenting
skulle sive ut
portene åpnes
luft fyller lungene
pusten går friere
dette er til deg
som ikke lenger
kan høre ikke se
likevel
kanskje fornemmer du
en svak skjelving
langs tråden
bakover i tid
når dine etterkommere
åpner seg og tar imot
det som engang
var ditt
Marie Konstanse Skogstad. (Foto: Pål Vegard Eriksen)
