Jeg har full forståelse for Liss Beth og andre studenters situasjon, sier Hilja Huru. (Foto: Arne Hauge) 

 

 

Hilja Huru kommenterer her saken om Liss Beth Gjertsen Nyby som etterlyser studiestøtte fra stat og framtidige kvenske arbeidsgivere. Huru er leder for Norske kveners forbund – Ruijan kveeniliitto.

 

NKF-RK skulle mer enn gjerne ha gitt gode stipender til studenter som studerer kvensk, men forbundet har svært begrenset med midler. Slike stipender har vært diskutert ved flere anledninger. Det er svært viktig å løfte kvenskkunnskapene i samfunnet og gode stipendordninger er nødvendig. Jeg har full forståelse for Liss Beth og andre studenters situasjon, og at dette er frustrerende.

Les bakgrunnen for saken:  Hvor er interessen for oss som studerer kvensk?

NKF-RK har tatt opp problemstillingen med myndighetene og andre. Mulighet for stipend for å dekke reiseutgifter i forbindelse med samlinger ble løftet frem i møte med UiT og ISK (Institutt for språk og kultur, red. anm.) i 2016.
At det burde finnes romslige stipendordninger for «den tapte generasjonen» som ikke fikk lære kvensk har NKF-RK løftet frem ved flere anledninger. Blant annet var dette en del av hovedbudskapet fra NKF-RK på Innspillskonferansen for kvensk språk i 2016, som statssekretær Anne-Karin Olli i Kommunal- og moderniseringsdepartementet i stor grad baserte Målrettet plan på. Dessverre ble ikke dette innspillet tatt med i regjeringens plan. I dagens situasjon er det blant annet viktig at unge voksne og kvenske foreldre gis mulighet til å lære kvensk i takt med de yngste, der intensivkurs og frikjøp fra jobb nok er nødvendig og i tråd med gode erfaringer fra den finske satsingen på enaresamisk. Dette for at den «tapte generasjonen» skal bli en «brogenerasjon» som kan bidra til at kvensk løftes i familiene og i samfunnet.

Les også: – Et reelt problem

Det er som Liss Beth sier viktig med kvenskkompetanse i arbeidslivet. NKF-RK har også jobbet opp mot Kompetansepluss for at kvensk skal bli en del av deres ordning for tilskudd til opplæring i grunnleggende ferdigheter, så langt uten hell. Dette for at kvener som ikke fikk opplæring i kvensk skal kunne få de grunnleggende kunnskaper i språket som er nødvendige i arbeidslivet.
Etter henvendelsen fra Liss Beth, som igjen har satt fokus på saken, vil vi diskutere det i styret i NKF-RK, hva forbundet kan gjøre videre for å bidra til å få på plass flere ordninger.

Les hva kvensklæreren sier: Ingen uro for studienedleggelse

 

Det koster penger å studere, men tar man kvensk grunnkurs, fins det verken lån eller stipend eller støtte fra framtidige kvenske arbeidsgivere. Her fra et kvensk revitaliseringsseminar i 2014 i regi av Universitetet i Tromsø. (Foto: Liisa Koivulehto)