Kristin Mellem fikk ordet etter at Skjæran hadde presentert planen, og hadde ikke bare gode ord å komme med. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Kvenforbundets leder mener at økonomien knyttet til tiltakene er alarmerende, og ikke står i stil til kunnskapen i handlingsplanen.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– Det er en stor dag.
Det sier lederen i Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto, Kristin Mellem, til Ruijan Kaiku like etter at statsråd Bjørnar Skjæran hadde presentert regjeringas nye handlingsplan for kvensk språk.
– Vi har jo vært uten handlingsplan en stund, og det kvenske språket og kulturen må bli ivaretatt, sier hun, og legger til:
– Hvis man ikke har en plan, da går det dårlig med framdrifta, men nå har vi en plan.
Alarmerende
– Du fikk anledningen til å kommentere planen, og etter min oppfatning sparket du litt ifra deg. Hva var det som var viktig å få sagt?
– Det er mye man skulle sagt, og i løpet av de minuttene valgte jeg også å rose departementet og Bjørnar Skjæran for at staben hans nå har fått en kompetanseheving. De har mye mer kunnskap nå enn før de startet dette arbeidet.
Det som er alarmerende, sier hun, er at de tenker at ting skal iverksettes innenfor de økonomiske rammene som allerede finnes.
– Og da blir jeg veldig bekymret.
Med statsråd Skjæran som tilhører bakerst i rommet fikk Mellem gi sine tilbakemeldinger på den nye handlingsplanen. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
– Det er gitt tre millioner til tiltak, slik vi forstår det. Hvor langt kommer man med det?
– Det som er nærliggende da er å se på hvordan innsatsen var da Norge skulle fornorskes. Et eksempel jeg trakk fram (under kommenteringen, journ. anm.) var at bare i fjordområdene rundt Alta var det sju statlige fornorskningsinternat, sier Mellem.
I tillegg til dette, hevder hun, skal det ha vært 19 kommunale internat i dette området, som hun påpeker bare er en liten bit av en region.
– Evnen til handling på den tiden var helt formiddabel, så ambisjonsnivået i dag burde vært høyrere enn det er.
Lønnet arbeid?
På en annen side mener hun planen innehar mye kunnskap.
– Og kunnskap er kanskje det første vi trenger. Fire av fem vet lite eller ingenting om det kvenske. Så det å starte med det er bra.
Likevel understreker hun at klokka går fort.
– Situasjonen er at våre eldste, de naturlige språkbrukerne, er gamle. Jeg hørte ingenting om det, utover at man nevnte mentorordning. Her kunne man satt de som har helse, evne og lyst til lønnet arbeid som mentorer.
Hun mener de kunne vært mentorer både innenfor helsesektoren der kvener, som trenger å snakke kvensk, bor på hjem. Og at man kunne hatt mentorer som snakket med unger og ungdom, og de som jobber med å ta til seg språket.
– Det er en gullsjanse som ser ut til å glippe fordi man ser ut til å ikke satse, fastslår hun.
Tiltak nummer 11 i handlingsplanen er å igangsette mentorordning for kvenske språkbrukere. Den omtaler ikke økonomien i dette, utover å styrke Kvensk institutt «slik at de kan igangsette og koordinere» en slik ordning, blant annet for studenter ved UiT.
«Ordningen vil kunne tilrettelegge for kontakt mellom eldre og yngre språkbrukere, og legge opp til samtaletrening, dialektkunnskap og muntlig språkbruk, heter det.
Les også (saken fortsetter nedenfor):
God prosess
Forbundet hun leder har vært involvert i forprosessen, sammen med andre organisasjoner og institusjoner. På spørsmål om Mellem er fornøyd med involveringen, svarer hun dette:
– Ja. Jeg synes prosessen har vært veldig god. Departementet har gått bredt ut, og jeg vil si at rådene de har fått er fra et ganske samlet kvensk miljø.
Spørsmålet, sier hun, er hvorvidt man blir hørt.
– Der er kvenene i en vanskelig situasjon. Det eneste vi har mandat til er å gi råd.
Hun sier at kvenene kan vedta aldri så mye for egen del, men at man ikke har økonomiske rammer til gjennomføring.
– Det er dypt urettferdig og veldig uforstandig av den norske staten. Vi finnes jo i dette tre stammers møtet, og det å ikke forstå den ressursen som ligger like framfor nesen på styringsmaktene er en sorg for alle oss som har kunnskap om denne sterke og vakre kulturen, full av muligheter.
– Det er nå vi kan berge språket, men da må språket settes sammen med kulturen. Vi trenger arenaer. Man kan ikke belage seg på språkkursing dersom det mangler arenaer.
Nettopp her mener hun språk- og kultursentra burde vært en stor satsing.
– Og her kunne man faktisk la seg inspirere av internatene.
Kvensk doktorgrad
Kommunal- og distriktsdepartementet har, ifølge Mellem, tegnet et landskap der man ser behov for store endringer.
– Vi er glade for at de har sett dette behovet og at planen er så god på kunnskapsbiten, men endringer krever bemanning.
Denne bemanninga, sier hun, må utdannes.
– Vi ser ikke at det er særlig kraft bak det som sies om universitet og utdanningssystemer.
Dessuten mener hun at Norge må ha sine egne kvenske fagfolk.
– Det er bra å hente inn folk, men det er utrolig viktig at vi utdanner folk i Norge. Det er et nasjonalt ansvar som handler om at staten systematisk har fornorsket, og har en plikt å rette opp igjen.
– Og hvis vi ikke utdanner folk selv, kan det da bli brukt imot kvenene? At man mangler denne kompetansen?
– Absolutt blir det brukt mot kvenene.
Når det gjelder doktorgrad, sier hun, er det noen krav som er lagt på en slik måte at kvener ikke kan søke fordi man har ikke bygd opp strukturer slik at kvenene er på et sånt nivå. Det er fordi det ikke er mulig, det er et glasstak som gjør at kravene stilles så høyt.
Det, sier hun, gjør for eksempel at forskere fra Finland kan komme hit og jobbe.
– Det kvenske må bygges etter egne logikker, i Norge, og den biten mangler i ganske stor grad.
Flere folk
På spørsmål om det er noe hun savner i satsingen, trekker hun igjen fram språk- og kultursentre.
– Vi skulle hatt en større faglig sammensetning. Språkfolk er viktig, men det er også viktig med kultur og folk som kan jobbe med kulturarenaer. Det er noe kvenforbundet har holdt fram i mange sammenhenger, sier hun.
I tillegg har hun en klar formening om størrelser på arbeidsstokker i den sammenheng.
– Man skal ikke sitte alene, eller bare to som jobber i lag. Vi trenger redningsfartøy for det kvenske språket og kulturen, og det å sette folk alene rundt omkring er ikke et godt svar.
Kvenforbundets leder Kristin Mellem ønsker flere kvenske språk- og kultursentra med en større faglig sammensetning. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
– NKF/RK er flinke til å løfte fram institusjoners og andres behov. Hvordan er ståa for forbundet selv, og hvilke behov har dere?
– Vi har et formidabelt ansvarsområdet. Vi skal jobbe for kvenske rettigheter, og i tilknytning til barnehage, skole, opplæring, forskning, pressen, språk- og kultursentra og annet. Men vi er ikke bemannet for å klare med de oppgavene. Vi har for eksempel ikke en eneste jurist.
Hun sier forbundet savner at myndighetene åpner øynene og ser situasjonen.
– Og at de setter inn tiltak slik at vi får løst det som må løses. Vi har folk og arbeidsevne, men trenger flere stillinger og mer bemanning, som rådgivere og minst én jurist.
– Vi er altfor få, avrunder Mellem.
