Kommunaali- ja distriktinministeri Bjørnar Skjæran. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

 

Bjørnar Skjæran lover blant annet at utredningene som ligger inne som tiltak i handlingsplanen skal følges opp.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

– Jeg mener at dette er en god plan og det er viktig for meg at vi har fått laget den.

Det sier kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran (Ap) til Ruijan Kaiku, like etter å ha presentert regjeringas nye handlingsplan i Tromssa/Tromsø.

– Vi har 21 tiltak og det handler om at dersom vi skal snu utviklingen for kvensk språk, som regjeringa vil, så må vi sørge for at mange nok lærer kvensk, at mange nok bruker kvensk og at vi gjør et arbeid for å utvikle språket.

Disse ordene er ikke tilfeldig. Tiltakene i planen er nemlig fordelt under titlene; «Å lære», «Å bruke» og «Å utvikle.»

– Her trengs det mange bidragsytere og derfor har vi også mange nye tiltak.

Dynamisk plan

For han er det viktig å understreke at planen er en oppfølging av Sannhets- og forsoningskommisjonen.

– Den er utviklet i tett samarbeid med Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet, som er viktige for oss.

Planen skal, ifølge ham, være dynamisk.

Les også: Dette er planen: Vil styrke kompetansemiljøene

– Den har en rekkevidde på fem år og vi sier at vi skal evaluere, men nå gjør vi det viktigste først, og så må vi utvikle arbeidet videre.

Et «før» og «etter»

I statsbudsjettet, som ble vedtatt i fjor høst, ble det satt av tre millioner kroner til tiltak i den nye handlingsplanen. Flere har overfor Ruijan Kaiku uttalt seg kritisk til dette, noe vi kommer tilbake til.

På spørsmål om det holder med en plan og bare tre millioner kroner for å berge det kvenske språket, svarer ministeren slik:

– Nå er det sånn at er det tre millioner til handlingsplanen, men i sum bruker vi 25 millioner til kvensk språk og kultur i 2026.

Denne summen, 25 millioner, er i overkant av 6 millioner mer enn totalen året før, og inkluderer prisveksten.

Les også: Foreslår 25 millioner til kvensk språk og kultur

Han mener likevel at det er stor forskjell på tiden før handlingsplanen, og tiden etter at den iverksettes.

– Fram til i dag har vi ikke hatt en handlingsplan for språket. Nå har vi det, og det er en god begynnelse som er kjempeviktig, og føyer til:

– Situasjonen for kvensk språk er alvorlig, derfor har vi laget planen, fastslår han.

«Demokratiminister»

Leder i Norske kveners forbund, Kristin Mellem, fikk ordet etter at Skjæran hadde presentert planen på Tromsø bibliotek og byarkiv.

Hun var blant annet tydelig på at planen er null verdt dersom den ikke følges opp med økonomi og helt konkrete, gode tiltak, men la til at kunnskapen i planen som sådan er såpass god at den kan brukes som «lærebok» for de ulike departementene.

Deretter ansvarliggjorde hun statsråden slik:

– Du er kommunal- og distriktsminister, du er kvenminister, og i praksis er det faktisk du som er demokratiministeren vår. Fordi du har ansvaret ut i kommunene, og kvenene bor ute i kommunene, i hele landet.


Kristin Mellem minnet Skjæran om at kvenene er en del av hans ansvarsområde også utover statusen som nasjonal minoritet.  (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Overfor Ruijan Kaiku toner Skjæran «tittelen» litt ned, når vi spør hva han tenker om å ha blitt omtalt som kvenenes demokratiminister:

– Det synes jeg var veldig hyggelig. Jeg har ansvar for valg og for en del av vårt demokrati, for urfolk og nasjonale minoriteter, og i den forstand har jeg et stort demokratisk ansvar.

Han sier imidlertid at også andre statsråder har demokratiansvar.

– For eksempel har kulturministeren også et stort ansvar for det som handler om språk.

Skal følge opp utredninger

– Det er 21 tiltak i handlingsplanen. Er det dét som står på agendaen framover, eller kan man vente seg at det kommer flere løft knyttet til tiltakene etter Sannhets- og forsoningskommisjonen?

– En del av det som ligger her er utredningsarbeid der departementene skal utrede ting videre, og som vi selvsagt skal følge opp når de utredningene er gjort.

Deriblant, sier han, skal det sees nærmere på opplæringsloven og problemstillingene knyttet til rettigheter i videregående opplæring.

– Men for oss har det vært viktig å starte med det vi starter med, for vi må komme i gang. Situasjonen er såpass alvorlig at vi må gjøre det første først.