Florian Hiss, her sammen med Anna Kaisa Räisänen og Carola Kleemann, holdt foredraget «Er det lønnsomt å investere i flerspråklighet og minoritetsspråk?» under Flerspråkskonferansen i Lakselv. KUVAT HEIDI NILIMA MONSEN

Florian Hiss, her sammen med Anna Kaisa Räisänen og Carola Kleemann, holdt foredraget «Er det lønnsomt å investere i flerspråklighet og minoritetsspråk?» under Flerspråkskonferansen i Lakselv. KUVAT HEIDI NILIMA MONSEN

.
Ko sie päätät elläät monen kielen kans, se oon ko sie laittaisit rahhaa pankkhiin pitkän aijan kontole mutta sie et tieđä milloin sie tarvittet niitä.
Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no
Kielen tutkiija Florian Hiss praatasi tästä Lemmijoven monikielisyyskonferenssissa äskön.
Kielelinen  pitkän aijan investeerinki oon esimerkiksi ette sie päätät  opetella uuđen kielen eli alkkaat puhumhaan lapsuuđen kieltä minkä sie olet melkkein unheettannu ja tietenki ette sie päätät laittaat lapset kainun kielipeshään eli saamelaisheen lastentarhaasseen.
–  Niinko kaikki investeeringit,  tämäki investeerinki anttaa sinule voittoo:  Sie saatat praattiit usseeman ihmisen kans ja se oon tunnettu ette monikielisyys lissää hoksaamisen ja luomisen taitoi. Monikielisen ihmisen mieli oon taipuisampi ja hän ymmärtää paremin muita kulttuuriita.  Kaikesta tästä oon appuu työelämässäki, Hiss muisteli.
– Uuđen kielen oppiminen, vaikka raavhaanaki, merkittee paljon sinun identiteetile ja sosiaalisille relasuuniile.
Hiss oon tutkinu pohjoisnorjalaissii firmoi ja kysely heiltä ette tarvithaanko net  työntekkiijöitä jokka osathaan kväänii, saamee eli suomee. Eninosa eli nuoin 71 prosenttii vastasi ette nämä kielet ei ole tärkkeet: Engelska oon tärkkeempi.
Nuoin 7 prosenttii meinasi ette jos työntekkiijä ossaa saamee eli kainuu, se oon firmale hyöđylinen.
– Yhđessä firmassa oon  eestiläissii työntekkiijöitä ja heiđän kans puhuthaan sekasin sekä kainuu, eestii ette engelskaa. Se toimii sielä hyvin! Tämä oon kainun kielele uusi käyttöala,  Hiss muisteli.
– Kväänin kieli oon muuttunu: Eđelinen sukupolvi oon menettänny sen mutta nuoret haluthaan oppiit sitä. Se oon jännittäävä nähđä kunka kväänin kieli kehittyy tästä etheenpäin. Niin kauvoin ko ihmisillä oon halluu ja mahđolisuus oppiit kväänin kieltä, se saattaa säilyyt, tutkiija sannoo.
 ___________________________
– Språkvalg er en langtidsinvestering og kan få ulike betydninger på ulike tidspunkt i livet.
Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no
Det sa språkforsker Florian Hiss under flerspråkskonferansen i Lakselv nylig.
– Men det krever innsats og tålmodighet. Språkrevitalisering koster penger, innsats og energi, presiserte han.
Langtidsinvestering
Hiss holdt foredraget «Er det lønnsomt å investere i flerspråklighet og minoritetsspråk?».
Av investering snakket han om det personlige valget om å lære seg samisk eller kvensk i voksen alder, ta i bruk «sovende språkkunnskaper» og ikke minst valget om å sende barna i kvensk språkreir eller samisk barnehage.
– Men det er også lønnsomhet og utbytte   knyttet til en slik investering. En får økt sin kommunikative rekkevidde og det er kjent at flerspråklighet øker kreativiteten, fleksibiliteten og bedrer lese- og skriveferdighetene, sa han, og la til at flerspråklighet også gir en bedre interkulturell forståelse, større tilpasningsevne og økt konkurranseevne på jobbmarkedet.
– Språkvalg, og spesielt valget å ta i bruk et «nytt» språk, uansett når i livet, har også mye å si for identitet, samhandling og de sosiale relasjonene man lever i, påpekte han.
Men å velge å ta i bruk et «nytt» språk fører ikke nødvendigvis til forhåndsbestemte resultater.
– Språk er en svært kompleks ressurs for hvordan vi uttrykker og kommuniserer alle slag betydninger i mange slags livssituasjoner. Den uttellinga vi får av våre språkvalg eller flerspråklige investeringer er et resultat av mange forhandlinger med andre språkbrukere, gjerne over lang tid, sa Hiss.
Undersøkte kvenskbruk i bedrifter
En undersøkelse Florian Hiss har foretatt på et utvalg arbeidsplasser i Nord-Norge viste at rundt 7 prosent av arbeidsgiverne ikke mente at kunnskaper innen kvensk, samisk eller finsk spilte noen rolle for bedriften.
– 70,7  prosent mente at ingen av disse språkene spilte noe rolle for bedriften, mens 7,1% mente at kunnskaper innen samisk og kvensk hadde vært en fordel, forteller han.
Undersøkelsen viste også at en del innvandrerspråk og internasjonal engelsk brukes oftere enn en kvensk eller samisk i nordnorske bedrifter.
Ellers var det lite overraskelser i undersøkelsen, forteller han.
– Generelt viste undersøkelsen det bildet på situasjonen som de fleste egentlig kjenner til. Egentlig representerer dette et allment inntrykk man har, forteller han.
Men en overraskelse fikk språkforskeren underveis i undersøkelsen.
– Et artig funn var at en bedrift åpenbart brukte kvensk for å kommunisere med arbeidere fra Estland, forteller Hiss som kan fortelle om en blanding av kvensk, estisk og engelsk som åpenbart fungerte godt nok for den bedriften.
– Dette er et godt eksempel på en ny måte å bruke kvensk på.
Språk er rikdom
– Hvorfor skal det likevel lønne seg å satse på kvensk, selv om flertallet av arbeidsplassene i regionen knapt bruker eller sier de behøver språket i dag?
– I forhold til næringslivet er ofte tanken slik at alt skal effektiviseres og rasjonaliseres. Helst burde de bare hatt all kommunikasjonen på ett språk for enkelhets skyld, gjerne engelsk ved internasjonal kontakt. Man forstår jo logikken, men det er jo ikke slik en språklig virkelighet fungerer for folk. Og så lenge det er en vilje til å bruke språket, så bør en legge til rette for det, mener språkforskeren.
At det er et problem at språkene brukes i dag, er det jo ikke. Heller tvert imot. Språket er jo en rikdom, mener Hiss. Som språkforsker er han opptatt av språk som et verktøy til å uttrykke ting på mange ulike måter, også utover det å bare videreformidle informasjon.
– Det kunne vi ha gjort på hvilke som helst språk, men det ligger mye informasjon mellom linjene i et språk. Alt som vi ikke sier eksplisitt. Det er mye som er unikt i hvert språk, sier han.
Det burde heller ikke være noe problem for storsamfunnet å være mangfoldig, mener han.
– For mange handler språkvalg om å forstå og vite for eksempel hvordan ens egne besteforeldre tenkte og organiserte sine hverdagsliv. Selvsagt kan en da likegodt bare bruke norsk i våre egne hverdagsliv, men det ligger sterke bånd gjennom språk. Og når ønsket til å ha et slikt bånd er der, må en jo få mulighet til å bruke det og videreføre dette, sier Florian Hiss.
Kvensk vil endres
Men han tror ikke at språket nødvendigvis vil brukes på samme måte som besteforeldregenerasjonen brukte det.
– Det kan nok hende at måten vi bruker språk på i framtiden blir ny og annerledes. Som språkforsker er jeg sikker på at dersom kvensk videreføres i framtiden, så blir det ganske så annerledes enn måten den ble brukt på før, mener Hiss.
En av grunnene til dette er det generasjonshullet som allerede ligger i dag, med voksne som har mistet språket, og unge som ønsker å ta det tilbake.
– Endringen er allerede der. Som språkforsker syns jeg det er veldig spennende å følge med på den kvenske utviklingen nå, og i revitaliseringsprosessen må en være forsiktig med å ikke se alt for mye på det gamle, for det kan øke presset på den nye generasjonen som nå vil ta i bruk språket, advarer Florian Hiss.
  – Er du optimist på kvensk språks vegne?
– Det er vanskelig å si. Forutsetningene ser   ikke spesielt bra ut nå, for å si det slik. Men så lenge det er en vilje og en mulighet, og ikke minst kompetanse, så kan det være mulig å bevare språket. Men prøver man ikke, så går det i alle fall ikke, sier språkforskeren som mener at optimisme er nødvendig for å få til en revitalisering.