Fjellandskap sett fra Laksvatnbukta. På fremste rad ser vi Lille Piggtind, foran Lakselvtindene bak der igjen. Jæggevarre, det høyeste fjellet i Troms, skimtes innerst i bakkant. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
I fjor høst fikk Lyngsalpan tildelt det kvenske navnet Yykeänvaarat. Nå står Lyngsalpan landskapsvernområde for tur.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
Lyngsalpan landskapsvernområde, som strekker seg gjennom kommunene Tromsø, Balsfjord, Storfjord og Lyngen i Troms, har fra tidligere et norsk og et samisk navn. For tiden har de også en sak gående om å få et kvensk navn på landskapsvernområdet.
Det melder avisa iTromsø.
Mange av innbyggerne rundt Lyngenfjorden og Ullsfjorden har brukt kvensk som språk i sin dagligtale, skriver avisa.
I fjor høst fikk Lyngsalpan tildelt sitt offisielle kvenske navn, Yykeänvaarat (les saken nederst). Store deler av alpene er omfattet av det nevnte landskapsvernområdet, som kan få navnet Yykeänvaaroin suojeluala.
Det er nå fremmet en navnesak overfor Miljødirektoratet. Det er de som, ifølge i Tromsø, har myndighet til å tildele navn til landskapsvernområdet og nasjonalparker. Man må imidlertid gå runden via Statsforvalteren, som skal vurdere saka, før direktoratet kan fatte sin beslutning.
Det er styret i Lyngsalpan landskapsvernområde som har bedt Statsforvalter gjøre en slik vurdering, slik at det kvenske navnet kan tas i bruk. I begrunnelsen fra styret heter det at:
«Å bruke kvenske navn handler om å anerkjenne og synliggjøre kvensk kultur, historie og språk i et område der kvensk, samisk og norsk kultur møtes.»
Og videre: «Kvensk er et minoritetsspråk, og ved å bruke kvenske navn bidrar man til å bevare og videreføre kvensk kultur og språk. Bruken av kvenske navn er en måte å hedre og ivareta kvenenes arv, og sikre at denne viktige delen av Norges historie ikke forsvinner».
Les også:
