Cissel O. Samuelsen oon komuunidirektööri Kieruan komuunissa. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Sak om flerspråklig navn på kommunen skal opp i kommunestyret allerede i neste uke. I første omgang for å igangsette en slik prosess.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
Tidligere i dag kunne Ruijan Kaiku melde at det kan være et kvensk lokallag i emning i Skjervøy kommune, og som om ikke det var nok, viser det seg at det også kan gå mot trespråklig kommunenavn for øykommunen i havgapet.
Les også: Aner mulig taktskifte i Skjervøy
Allerede på kommende kommunestyremøte, torsdag om en uke, skal saka «Flerspråklig navn på Skjervøy kommune» behandles. Det framgår av sakspapirene.
Kommunedirektøren har innstilt på et topunktsvedtak som sier at Skjervøy kommune skal sette i gang prosessen med å få et kvensk og samisk navn på kommunen, og at profilering og skilting skjer når godkjenning foreligger.
Styrke kulturarven
I vurderingen som ligger bak heter det at innføring av flerspråklig skilting og profilering i kommunen er et viktig skritt for å synliggjøre og styrke den kvenske og samiske kulturarven, og ved å ta i bruk de kvenske og samiske navnene som Kartverket godkjenner, viser kommunen en tydelig politisk vilje til å satse på språklig og kulturelt mangfold.
Dette er i tråd med tidligere vedtak og satsingsområder i kommunen, heter det videre, som deltakelse i forprosjektet «Nord-Troms 2035 – Tre stammer, én framtid.»
Kommunedirektørens vurdering er videre at flerspråklighet vil kunne bidra til økt inkludering og identitetsfølelse for innbyggere med kvensk og samisk bakgrunn, og styrke kommunens omdømme som inkluderende og mangfoldig.
Kun en oppstart
Det påpekes i vurderingen at det vedtaket kommunestyret eventuelt gjør den 13. februar, kun er for å starte en prosess. Kommunen vil til slutt vedta å bruke kvensk og samisk i tillegg til norsk profilering og skilting etter at navna er godkjent.
De økonomiske konsekvenskene er også vurdert, og forventes å være minimale. Kommunen sikter på å bruke opp eksisterende profileringsmateriell som kun er med norsk navn, og bestille nytt på alle tre språk når behovet melder seg. Digital profilering derimot, kan endres raskere enn trykt materiale.
Kommuneskilt vil, ifølge sakspapirene, kun stå ved fylkesveier, og det er fylkeskommunen som betaler for disse, mens Statens vegvesen setter de opp.
Lokal høring
Slik det framgår av sakspapirene, skal Kartverket allerede ha mottatt forslag til kvensk og samisk navn på kommunen, og vil igangsette en prosess for å vurdere og godkjenne disse navnene. Dette vil foregå uavhengig av kommunen, men i henhold til kartverkets retningslinjer for navnebehandling.
Nevnte behandling vil inkludere lokal høring og tilrådning fra Språkrådet og Sametinget.
Så snart Kartverket har fattet vedtak om skrivemåte, vil det være opp til kommunestyret å endelig vedta om man ønsker å ta disse navnene i bruk i offisiell sammenheng, det vil si på skilt, i profilering og i kommunenavnet.
Slik så det ut utenfor Skjervøy kulturhus sist lørdag, i forbindelse med 100-årsmarkeringen av Serumløpet til Nome, der verdens mest kjente kven, skjervøyværingen Leonhard Seppälä (1877-1967), spilte en helt sentral rolle. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Skutt fart
Synligheten av det «kvenske Skjervøy» må kunne sies å ha skutt fart de senere årene.
I 2022 markerte Skjervøy kommune 500 år med kvensk bosetting, og i 2025 har de allerede rukket å ha en storstilt 100-årsmarkering av Serumløpet til Nome, der den kvenske skjervøyværingen Leonhard Seppälä spilte en helt sentral rolle.
Til sommeren er det dessuten ventet en avduking av en statue av nevnte Seppälä, i Seppäläparken, midt i smørøyet av kommunesenteret.
For øvrig har kommunen siden 2010 vært medeiere i Halti kvenkultursenter IKS, og hvert år siden har det vært kvenske arrangementer i kommunen i forbindelse med kvenkulturfestivalen Paaskiviikko.
Les også:
