Når nettene blir lange og forslag strømmer inn

Illustrasjon: Wilfred Hildonen

 

Skal se at det ordner seg med en helstøpt Årets kven i år også. Bare se de gode navnene vi har fått inn, en hel håndfull så langt.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Dersom kåringen av Årets kven 2025 sto og falt på begrunnelsen, altså hva våre lesere skriver om sine foreslåtte kandidater, vil Ruijan Kaikus hus-oversetter Eira Söderholm så langt ligge et fullblods hestehode foran samtlige andre. Den begrunnelsen vi fikk inn forleden er nemlig rene kronikken, og underskrevet av intet mindre enn 13 personer. Det er solide saker, og vi har valgt å gi deg brevet i sin helhet, bare at da må du se nederst i saken.

Først tar vi nemlig med denne, vi fikk den i epost mandag 17. november. Den er signert Helga Vara, du vet hun med kjempekompetanse på käsityö, kvensk håndarbeid. Blant annet, Vara kan så mangt. Her er det hun skrev:

«Hei. Jeg ønsker å nominere Bernt Isaksen vTromsø kvenforening til tittelen årets kven.

Isaksen har gjennom flere år ledet Tromsø kvenforening, og har gjennom sitt engasjement og sin synlighet bidratt til at dette lokallaget i dag er landets største kvenforening.

Isaksen har uredd gått i bresjen for å representere kvenene i politiets prosjekt for å bekjempe hatefulle ytringer. Isaksen sto også fram på vegne av kvenene som minoritet, og anmeldte det som var hatefulle ytringer mot kvener som folkegruppe, en anmeldelse som dessverre ble henlagt, men som likevel løftet hva man skal tåle – og ikke tåle som kven.

Isaksen har vært ildsjel for det kvenske i Tromsø i mange år, og var en av pådriverne for at alle tromsøskolene skulle få kvenflagg, slik at kvenfolkets dag kunne markeres ved skolebygningene i byen. På denne måten fikk kvenske elever anerkjennelse, og alle skolebarn i kommunen fikk mulighet til å bli kjent med det kvenske, uavhengig av kulturell identitet.

Bernt Isaksen er en uredd representant for det kvenske, som ikke skyr unna for å stille vanskelige spørsmål som vekker debatt. Samtidig viser han gjennom sitt engasjement omsorg for den kvenske minoriteten som helhet, og er i stand til å se nyanser der andre helst vil se vekk.»

Den tenker vi satt i jury-sikringsboksen, men vi har mer på lur. Som vanlig har vi nemlig notert oss noen kandidater hvor forslagsstillerne syns navnet taler for seg selv, en pen måte å si at begrunnelsen enten uteble eller var kortfattet. En av dem er Ingeborg Arvola, forfatter som ikke bare har gitt ut bok i år, men som også får gjennombruddsromanen «Kniven i ilden» satt opp på riksscenen. Dette i et spennende samarbeid mellom Kventeateret og Riksteateret, en gladnyhet vi grundig har skrevet om i året som gikk. Fra forslagsstilleren berømmes det også at Arvola gjerne tar i bruk kvenske identitetsmarkører i det offentlige rom, kvendrakten er jo det mest åpenbare eksempelet på slike identitetsmarkører.

Videre har Nordnorsk jazzensemble blitt foreslått som god kandidat, det samme har Arve Henriksen. Arve har blitt foreslått før også, og kanskje blir dette året da han når helt til topps i vår prestisjetunge kåring.

Så til en god gammel kjenning, like ofte foreslått som prisen har eksistert. Terje Aronsen. I år er det NKF-lokallagsleder Sølvi Vivian Johansen som står for nomineringen, i en epost innkommet 17. november i år.

«Hei. Jeg ønsker å nominere Terje Aronsen til årets kven 2025. Han har vært en sterk pådriver og motivator fra starten av den kvenske våren i 1984 da den første kvenforeningen ble startet her i landet.

Han er opphavet til at det kvenske fortsetter å blomstre både med tanke på språk og kultur. Han er enda med både som blant annet oversetter og som kirketolk etter det jeg vet.»

Johansen bemerker som sant er at Terje ennå ikke har vært Årets kven. Og selv om han ikke har utmerket seg spesielt i 2025, så minner hun om at han står, sitat, «som en klippe og verner det kvenske språket og kulturen.»

Godt sagt, uten tvil. Så til den første, som vi lovet skulle bli den siste. Også denne begrunnelsen kommer nordfra i landet, og vi garanterer at du kjenner igjen mange av dem som har signert brevet. Her er det, innkommet mandag denne uken:

Årets kven – Vuođen kveeni/kvääni/kainulainen/lantalainen
Nominasjon av Eira Söderholm til Årets kven 2025

Vi har tidligere sendt inn forslag på Eira Söderholm som årets kven, og forslaget er fortsatt like aktuelt i dag. Vi vil gjerne nominere Eira til Årets kven 2025.

Begrunnelse
Vi har en tendens til å glemme de som la grunnlaget for det, som i dag ofte kalles for den kvenske våren. Eira Söderholm har vært virksom fra 1980-tallet, og i en alder av 76 år jobber hun fortsatt aktivt med kvensk språk og kultur.

Eira er finsk statsborger, cand.philol., kom til Norge i 1979 og jobbet i flere år som amanuensis i finsk ved Finnmark Distriktshøyskole. Hun startet allerede i Alta med feltarbeid og dokumentasjon av kvenske stedsnavn, begreper og ord blant kvenske språkbrukere i Troms og Finnmark. I Alta samlet hun bl.a. mer enn tusen stedsnavn. Senere jobbet hun som førsteamanuensis på UiT, underviste i finsk og kvensk og utarbeidet undervisningsmateriell til kvenskkurs og -studier. I 2026 kommer dette ut som en lesebok med tittelen Taikamasiinin matkassa – 14 reiser i kvensk tid og rom.

Eira er i dag en drivende kraft i Kvensk språkting (2020–) og var medvirkende i Kvensk språkråd (2007–2010). Ethvert kvensk ord som treffer Eiras øre blir omhyggelig notert ned, hun har bidratt til nettordboka i kvensk, og har en samling på 20 000 ord i tillegg til utallige dialekttekster som hun velvillig deler av med de som trenger hjelp i sitt arbeid. Både i jobbsammenheng og privat har hun utført et viktig arbeid for å fremme kvensk språk og kultur. Hun har også en utrolig kapasitet til å være en usynlig konsulent for utallige kvener som trenger hjelp med språkspørsmål o.a. Som pensjonist har hun fortsatt å arbeide utrettelig med oversettelser fra norsk til kvensk og tatt på seg oppdrag for departementer, fylkeskommuner, kommuner, muséer og private oppdragsgivere. Ingenting er for stort eller for lite, og tekstene vi leser på kvensk i (nett)avisa Ruijan Kaiku er som regel oversatt av Eira.

Gjennom sitt yrkesaktive liv har hun lagt en solid grunnmur for bevaring, revitalisering og synliggjøring av kvensk. Det er ikke mulig her å ta med alt, med følgende kan nevnes kort:

– Skrevet Kainun kielen grammatikki (2014) og bidratt i oversettelsen av den (Kvensk grammatikk 2017, til norsk av Philipp Conzett).
– Rettskrivningsregler for kvensk «Tegnsetting – Välimerkkireekelit» (2022)
– Artikler om kvenske stedsnavn bl.a. flere artikler om språkkontakt med samisk og skandinavisk i kvenske stedsnavn, ordforråd, kvensk språkplanlegging og etnonymer med tilknytning til den kvenske identiteten
– Flere av studiene er skrevet på kvensk og forskningen har krevd omfattende arkiv[1]arbeid i finske og norske arkiver
– Språk- og fagkonsulent i flere kvenske bokprosjekter (lærebøker i kvensk og bøker om kvener og kvensk kultur)
– Arbeid med å synliggjøre slektskapet mellom kvensk og andre østersjøfinske kulturer, spesielt vepsisk og karelsk

Eira mottok Språkrådets første kvenske språkpris i 2017, men vi synes hun også fortjener tittelen Årets kven 2025.

Lakselv, 15.12.2025

Arvid Petterson, Lakselv
Anstein Mikkelsen, Lakselv
Irene Andreassen, Alta
Kurt Johnsen, Alta
Gunn-Lill Johansen, Nordreisa
Trond Stubberud, Bodø
Mikhail Voronov, Tromsø
Sonja Lindbäck, Lakselv
Bente Imerslund, Hokksund
Ann-Mari Isaksen, Sarpsborg
Leena Niiranen, Alta
Anneli Naukkarinen, Lakselv
Agnes Eriksen, Lakselv

Her er lista vår så langt:

Bernt Isaksen, Tromsø
Terje Aronsen, Børselv
Eira Söderholm, Vehmaa Finland
Ingeborg Arvola, Oslo
Nordnorsk Jazzensemble, Bodø
Arve Henriksen, Göteborg, Oslo