Selina Leuzinger (til venstre) og Mari Keränen på kvensk språkdusj på Tromsø museum. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
Første søndag i advent markerer starten på julestria med markeder, julekonserter og, for noen få på Tromsø Museum, en kvensk språkdusj.
Kjærstin Berntzen
kjaerstin@ruijan-kaiku.no
– Språkdusj er en enkel aktivitet for barnefamilier og andre, der vi leker, lærer nye ord og synger litt på kvensk, forteller Mari Keränen.
Hun jobber som språkarbeider ved Kväänin institutti/Kvensk institutt i Pyssyjoki/Børselv, men tar turen til Tromsø noen ganger i løpet av året for å arrangere språkaktiviteter.
Ikke et hemmelig språk
Kun to deltakere hadde tatt seg tiden til å komme innom i dag, men Keränen forteller at det har pleid å komme noen barnefamilier innom.
– De voksne i disse familiene snakker kvensk, og de snakker kvensk med barna hjemme. Men de er veldig glad for å treffe noen utenfra, slik at barna får se at det er et språk som også snakkes utenfor familien.
Sveitseren som ville lære mer
Selina Leuzinger er en av dem som fant veien til språkdusjen.
– Jeg er fra Sveits og har et friår nå som jeg bruker på å jobbe og oppleve Norge, forteller hun.
Da hun nylig skrev avsluttende oppgave på videregående, fordypet hun seg i den samiske minoriteten. Under arbeidet oppdaget hun også kvenene, og det gjorde henne nysgjerrig.
– I utlandet vet vi lite om Norge, og mange er ikke klar over at det finnes minoriteter her. Å få delta gratis på kvensk språkdusj er en helt unik opplevelse jeg er glad for å få ta del i, sier Leuzinger.
Barnesangen ‘Blinke blinke stjernelill’ ble sunget på kvensk under søndagens språkdusj. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
Hun er særlig interessert i fornorskingshistorien og arbeidet med sannhets- og forsoningsrapporten.
– Mange ser på Norge som et slags utopi, men det finnes også her ting som kan forbedres.
Leuzinger trekker paralleller til retoromansk, et minoritetsspråk i Sveits som snakkes av rundt 50–60 000 mennesker.
– Det var rørende å lese rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen, og interessant å se hvordan norske myndigheter jobber for å rette opp uretten, sier hun.
Utfordrende
Det beskjedne oppmøtet viser hvor utfordrende det kan være å bygge møteplasser for et minoritetsspråk. Samtidig minner språkdusjen oss på at språkbevaring ofte skjer i små skritt, gjennom aktiviteter som gradvis kan åpne rom for større engasjement.
– Hvorfor bør flere ta turen innom språkdusjen?
– For å bli trygg på nye kvenske ord, og kanskje få litt inspirasjon til hva man kan gjøre hjemme, svarer Keränen.
Det er ikke nødvendig å kunne språket fra før, alle er velkomne til å delta.
Les også:
