Mervi Erkheikki er aktuell med ny, oversatt barnebok. Legg merke til det fargerike Tornedal-sjalet hun bærer over skuldrene. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
Mervi Erkheikki har lenge drømt om flere kvenske barnebøker. Nå har hun tatt saken i egne hender og gitt ut en klassiker i ny drakt.
Kjærstin Berntzen
kjaerstin@ruijan-kaiku.no
Før jul ga Mervi Erkheikki ut sin oversettelse av en kjær, finsk barnebok, men tanken om å oversette boka har hun hatt lenge.
Jeg vokste opp med disse bøkene, og har elsket bøkene hans så lenge jeg kan huske, forteller hun.
Noe av det som gjør at hun er så glad i bøkene til den finske barnebokforfatteren og illustratøren Mauri Kunnas, er alle de små detaljene som er å oppdage på de fargerike og rikt illustrerte sidene.
I tillegg ble boka oversatt på bakgrunn av et savn.
– Det finnes nesten ingen barnebøker på kvensk, og enda færre med parallelle språk. Å bruke språkene side om side er et viktig pedagogisk grep, som gjør det enklere å lære og huske.
Seks språk
Boka er nå utgitt i hele tre ulike utgaver. Den norske utgaven omtalte vi i denne saken før jul: Lanserer nye, kvenske varer: «Made in Tromsø by a kven»
På norsk side har vi nå Tulletøysete bildeordbok, som er oversatt til kvensk, nordsamisk og norsk. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
– Opprinnelig var tanken bare å oversette den til meänkieli. Det er mitt morsmål og språket jeg kjenner meg hjemme i, forteller Erkheikki.
Så endret planen seg til å inkludere alle språkene i vårt område helt nord i Europa. Denne planen vokste fram etter at Erkheikki bestemte seg for å ikke gjøre dette alene, og ble kjent med Jonna Palovaara.
– Hun er også meänkieli-lærer, og vi har omtrent samme bakgrunn. Forskjellen er at hun også kan samisk, og det var hun som foreslo at vi kunne gjøre dette på alle Nordkalott-språkene.
Dermed endte prosjektet i utgivelsen av tre bøker.
– På norsk side har vi Tulletøysete bildeordbok på kvensk, norsk og samisk. Øverst står ordene på norsk, noe som er et bevisst grep for å unngå å sette minoritetsspråkene opp mot hverandre.
I tillegg finnes boka i en nordsamisk utgave, Albma skealbma govvasáthegirji, som er på nordsamisk, svensk og finsk. Den tredje boka heter Villin kälmi kuvasahakirja, hvor ordene er skrevet på meänkieli, svensk og finsk.
– Til sammen er dermed alle Nordkalott-språkene representert.
Nissen i Raisi og kaffeostkafé
Hun forteller at de som hittil har kjøpt boka, er fornøyde.
– Tilbakemeldingene er veldig glade heiarop både fra barn og voksne. Det de liker best er at boka gjør språkene så lett tilgjengelige.
Nå drømmer hun om flere prosjekter. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
Som nevnt var det illustrasjonene som gjorde at Erkheikki forelsket seg i bøkene til Kunnas, og de ville oversetteren ikke endre for mye på. Enkelte elementer har de likevel tilpasset litt, med velgsignelse fra Kunnas.
– Vi har endret noen små elementer, som bussens destinasjon og flagg. Vi har også gjort om kaféen til en kaffeostkafé. Gjenkjenningsfaktoren er også til stede, for i den norske boka bor for eksempel julenissen i Nordreisa, ler hun.
«Anna tulla»
Erkheikki brenner for barnelitteratur, men vil ikke satse på egne forfatteregenskaper.
– Jeg er egentlig en ganske dårlig forfatter selv, ler hun, før hun sender en åpen invitasjon:
– Jeg kan gjerne oversette hvis det kommer noe passende. Det er jo oversetting som er hoveddelen av jobben min.
Hun forteller deretter om sin drøm.
– Jeg er utdannet lærer, så en drøm er å bidra til læremateriale på kvensk. Det finnes nesten ingenting fra før. Det er kanskje en lang vei dit, men det hadde vært gøy å få være med på.
Så dersom du sitter med en kvensk barnebok eller lærebok i magen, kan Mervi oversette:
– Ja, bring it on – eller som det kanskje kan sies på kvensk: anna tulla, avslutter hun med et stort smil.
