Fra 27. januar til 15. mai 1918 sto kampen mellom «de røde» kommunistene og «de hvite» borgerlige.

Av Anne Marie Kristensen
Statsviter fra Universitetet i Helsingfors

I Vierumäki i Heinola ikke langt fra Lahti ligger rundt 300 ukjente røde i en grav med en stein reist først i 1949. Minnesteinen har en enkel kort tekst. I nærheten hviler ca 300 falne og henrettede som kjempet for sin politiske overbevisning under borgerkrigen i 1918.
En lov fra 2004 gir mulighet til å flytte de døde til en kirkegård. Massegraven ligger i dag i et industriområde og hele område på 250 m2 skal undersøkes.
Harde kamper mellom de hvite (de borgerlige) og de røde (kommunistene) ble utkjempet i Vierumäki-område i april 1918. Det er lite dokumentasjon om hvem de falne kan være og hvor mange de eksakt er. De hvites leder i område meldte i 1918 at det var 208. De røde forsøkte å flykte til Russland våren 1918 da de forstod at de hvite holdt på å vinne borgerkrigen.

Hvorfor borgerkrig i 1918?
Etter at Finland erklærte seg selvstendig 6. desember 1917 som et resultat av den russiske revolusjonen var det to ulike politiske grupperinger i landet. De røde var arbeidere, tjenestefolk og folk som ikke eide sin egen gård (torp). De hvite eide sin egen gård eller hus. Da bolsvikene under Lenins ledelse tok makten i St. Petersburg 7. november (oktoberrevolusjonen) bodde det ca 5000 finlendere i byen. Noen av disse var med i revolusjonen. Lenin ba på høsten 1917 de finske sosialdemokratene å ta makta i Finland, men det ville ikke de finske revolusjonære gjøre. Lenin oppholdt seg i Helsingfors høsten 1917 før den russiske revolusjonen startet. De finske revolusjonære hadde ikke et eget program for sin revolusjon i Finland. De Lenin-tro russiske troppene i Finland ble bedt om å komme til St. Petersburg da den russiske revolusjonen begynte i begynnelsen av november.
Lenin ba de finske sosialistene å starte en storstreik i Finland for å forhindre de russiske troppene som var på den tsar-tro Kerenskis side å forflytte seg til St.Petersburg. 14. november gikk 85.000 finske arbeidere ut i en storstreik. To dager senere stemte de finske revolusjonære for å starte en revolusjon i Finland. Men lederne ville ikke! Storstreiken ble avsluttet 19. november. Den finske arbeiderbevegelsen var blitt dypt splittet i to. Under storstreiken ble flere politikere i senatet drept.

Det finske senatet
16. november ble det i senatet bestemt å innføre 8 timers arbeidsdag og godkjenne nye lover for kommunene. Lovene var egentlig blitt vedtatt av senatet 14. juli, men de var ikke blitt godkjent da. Finland hadde fått et senat med parlamentarisme i 1906 da de finske kvinnene fikk stemmerett, som en av de første i verden. I 1916 ble det etter valg opprettet et senat med 6 representanter for sosial-demokratene og 6 borgerlige. Få representanter deltok i senatets møter.
15. november deklarerte senatet at det hadde den høyeste makten i landet. 27. november ble et borgerlig senat under ledelse av Finlands kommende president P.E. Svinhufvud valgt. Dette senatet godkjente etter avstemning 6. desember å deklarere Finland selvstendig. Sosialistene i senatet stemte imot.
Norge, Sverige, Sveits, Frankrike, Tyskland, Danmark, Grekland og Østerrike-Ungarn godkjente Finland som en selvstendig stat.

Borgerkrigen bryter løs
Kamper mellom de røde (kommunistene) og de hvite (de borgerlige) startet i Karelen i januar 1918. Spesielt var det kamper rundt og i Wiborg, som var Karelens største by og som hadde industri. Kampene i Karelen var ikke veldig godt organiserte. Våpen ble levert fra St. Petersburg.
Den egentlige borgerkrigen brøt løs natten mellom 27. og 28.januar da de røde tok makten i Helsingfors. Samtidig hadde de borgerlige sendt tropper til Østerbotten for å avvæpne russiske soldater der. Senatet hadde flyttet fra Helsingfors til Vasa. Det var rundt 40.000 russiske soldater i Finland i januar 1918. Ikke alle russiske soldater og offiserer var for revolusjon. Offiserene i Østerbotten fikk lønn og forholdene deres ble forbedret.
Den kjente offiseren i tsarens arme, Carl Gustaf Mannerheim, ledet de hvite i Østerbotten. Han ble senere Finlands president høsten 1944.

En spesiell hendelse 31. januar kom til å sette fart på borgerkrigen. I Kangasala utenfor Tammerfors henrettet de røde 15 hvite soldater etter kamper rundt og utenfor byen. Nyheten om denne hendelsen fikk de røde til å mobilisere. De største byene i Sør-Finland, som Helsingfors, Tammerfors, Lahti, Åbo og Viborg, var under de røde. Bare byer som Borgå, Lovisa, Mikkeli og Savonlinna var under de hvite. Krigen ble ført på og rundt jernbanen. Det var harde kamper i Uleåborg, nord i Finland. Kampene raste spesielt i Tammerfors i februar og mars.

Tyske soldater kommer for å hjelpe de hvite
Sovjet-Russland og Tyskland sluttet fred 3. mars 1918. Rundt 13.000 tyske soldater ble sendt til Hango der de gikk i land 3. april. De tyske soldatene fortsatte kampene på de hvites side innover i landet, langs jernbanelinjene, forsterket med ca. 2000 finske frivillige. Den framtidige støtten fra Tyskland ble etablert. Også noen svenske tropper, omlag 300 mann, ledet av 85 frivillige svenske offiserer deltok i kampene i og rundt Tammerfors, som ble brent og kraftig ødelagt.
Senatet flyttet fra Vasa til Helsingfors 2. mai. Borgerkrigen sluttet 15. mai. En seiersparade for de hvite ble arrangert 16. mai i sentrum av Helsingfors.

Døde og leire for de døde
De seirende hvite etablerte leire for de røde ulike steder i Sør-Finland. Størst og mest brutal var leirene på Sveaborg utenfor Helsingfors, i Lahti, Ekenäs, Riihimäki og Tammerfors. Rundt 20.000 røde ble enten henrettet, forsvant eller døde i leirene. De røde ble i leirene holdt sultne og henrettelser ble utført uten rettsak. Til sammen døde eller forsvant ca. 37.000 personer under den korte, men blodige borgerkrigen. Av disse var ca. 5.170 hvite.
Kilder: YLE, NRK, Helsingin Sanomat og Wikipedia.

 

Suomen lyhyt verinen sisällissota 27. tammikuuta – 15. toukokuuta 1918

Vierumäellä, lähellä Heinolaa ei kaukana Lahdesta sijaitsee 300 tuntemattoman punaisen sotilaan hauta, jonne vasta 1949 pystytettiin muistokivi. Joukkohaudan suuressa muistokivessä on yksinkertainen kirjoitus, joka lyhyesti kertoo kiven lähellä lepäävän 300 kaatunutta ja teloitettuja vakamuksensa vuoksi sisällisodan aikana. Laki vuodesta 2004 antaa mahdollisuuden siirtää kuolleet hautuumaalle. Alue, jossa joukkohauta sijaitsee on nykyään teollisuusalue. Tarkoitus on tutkia n. 250 m2.
Vierumäen alueella oli huhtikuussa 1918 kovia taisteluja. On olemassa vähän tietoa kuka ja kuinka monta kaatunutta ja teloitettua oli. Aluen valkoinen johtaja on ilmoittanut kaatuneita olleen 208. Punaiset yrittivät paeta Venäjälle keväällä 1918 kun he ymmärsivät valkoisten voittavan sisällissodan.

Miksi sisällissota v. 1918?
Sen jälkeen kun Suomi julistautui itsenäiseksi 6. joulukuuta 1917 Venäjän vallankumouksen vuoksi, maassa oli kaksi eri poliittista ryhmittymää. Valkoiset, jotka olivat porvareita ja punaiset, jotka olivat pääasiallisesti kommunisteja. Punaiset olivat työläisiä, palvelusväkeä tai torppareita, jotka eivät omistaneet maansa itse. Valkoiset olivat pääasiallisesti maanviljelijöitä, jotka omistivat maansa ja talonsa itse. Suuriin osa Suomen väestöstä oli 1918 maanviljelijöitä.

Pietarissa asui 1917 n. 5000 suomalaista kun lokakuun vallankumous alkoi. Lenin pyysi sosiaalidemokraatteja ottamaan vallan Suomessa syksyllä 1917. Lenin oleskeli Suomessa/Helsingissä ennen lokakuun vallankumousta. Suomen vallankumuoksen kannattajat eivät haluneet aloittaa vallankumousta. Lenin pyysi hänelle uskolliset joukot menemään Pietariin. Estäkseen Kerenskin sotilaiden palavan Pietariin Suomessa aloitettiin suurlakkko 14. marraskuuta. 85.000 Suomen työläistä aloittivat lakon. Pari päivää lakon alkamisesta Suomen vallankumoukselliset äänestivät aloittaa vallankumouksen. Mutta johtajat eivät haluneet. Suurlakko loppui 19. marraskuuta. Suomen työväenliike oli syvällisesti jakautunut kahtia. Suurlakon aikana muutamia senaatin polittikkoja oli murhattu.

Suomen senaatti
16. marraskuuta senaatti päätti laillistaa 8 tunnin työpäivän ja hyväksyä uusia kunnallislakeja. Uudet lait olivat oikeasti laadittu 14. heinäkuuta, mutta niitä eivät silloin hyväksytty. Suomi oli saanut parlamentarisen senaatin 1906, jolloin naiset ensimmäisenä maailmassa saivat äänioikeuden. 1916 oli vaalien jälkeen perustettu senaatti, jossa oli 6 sosiaalidemokraatin jäsentä ja 6 porvarillista. Harva edustaja osallistui senaatin kokouksiin.
15. marraskuuta senaatti julisti omaavan korkeimman vallan maassa. 27.marraskuuta valittiin porvarillinen senaatti tulevan presidentin P. E. Svinhufvudin johdolla. Tämä senaatti hyväksyi 6. joulukuuta julistaa Suomen itsenäiseksi valtioksi. Sosiaalistit senaatissa äänestivät vastaan.
Norja, Ruotsi, Sveitsi, Ranska, Saksa, Tanska, Kreikka ja Itävalta-Unkari hyväksyivät Suomen itsenäiseksi valtioksi.

Sisällissota puhkeaa
Taistellut punaisten (kommunistit) ja valkoisten (porvarilliset) alkoivat Karjalassa tammikuussa 1918. Erityisesti Wiipurissa, joka oli Karjalan suuriin kaupunki ja kaupungin ympäristössä taisteltiin kovasti. Wiipurissa oli teollisuutta. Taistelut Karjalassa eivät olleet hyvin järjestettyjä. Aseita toimitettiin Pietarista.

Itse sisällissota alkoi 27-28 välisenä yönä, jolloin punaiset ottivat vallan Helsingissä. Samaan aikaan porvarilliset lähettivät joukkoja Pohjanmaalle riisuakseen venäläiset joukot siellä. Senaatti oli siirtynyt Helsingistä Vaasaan. Suomessa oli tammikuussa 40.000 venälaisiä sotilaita. Ei kaikki venälaiset sotilaat ja upseerit kannustaneet vallankumousta. Upseerit Pohjanmaalla saivat palkansa ja olosuhteet parannettiin.

Tunnettu tsarin armeijan entinen upseeri Carl Gustaf Mannerheim johti valkoisia Pohjanmaalla. Hänestä tuli 2. maailman sodan jälkeen syksyllä 1944 Suomen presidentti.
Erityinen tapahtuma 31.tammikuuta 1918 lisäsi sisällissodan taistellujen vauhtia. Kangasalla; Tamperen ulkopuolella punaiset teloittivat taistellujen jälkeen 15 valkoista sotilasta. Uutiset tästa tapahtumasta saivat punaiseet mobilisoimaan. Suurimmat Etelä-Suomen kaupungit kuten Helsinki, Tampere, Lahti, Turku ja Wiipuri oli punaisten hallussa. Vain kaupungit kuten Porvoo, Mikkeli ja Savonlinna oli valkoisten hallussa. Sota käyttiin rautateiden yhteydessä. Pohjois-Suomessa oli vain taistelluja Oulun seudulla. Taistellut olivat erityisenn kovia Tampereen alueella helmi- ja maaliskuussa.

Saksalaiset sotilaat tulevat valkoisten apuun
Neuvosto-Venäjä ja Saksa solmivat rauhan 3. maaliskuuta 1918. Noin 13.000 saksalaista sotilasta lähetettiin Hankoseen, jossa he menivät maihin 3. huhtikuuta. Saksalaiset sotilaat jatkoivat taisteluita valkoisten puolella sisämaahan rautateitä käyttäen vahvistettuna 2000 suomalaisten Saksassa koulutettujen sotilaiden kanssa. Saksan tuki tulevaisuudessa oli luotu. Myös n. 300 vapaaehtoista ruotsalaista, joita johti 85 ruotsalaista upseeria osallistuivat taisteluihin Tampereella ja kaupungin ympäristössä. Tampere tuhoitui ja paloi aika pahasti taistelujen vuoksi.

Senaatti siirtyi Vaasasta Helsinkiin 2. toukokuuta. Sisällissota loppuin 15. toukokuuta. Valkoisten voitto paraadi pidettiin Helsingin keskustassa 16. toukokuuta.

Kuolleet ja leirit punaisille
Valkoiset voittajat perustivat punaisille vangeille leirejä eri puolelle Etelä-Suomea. Suurimmat ja raaimmat leirit perustettiin Suomenlinnaan Helsingin ulkopuolelle, Lahteen, Tammisaareen, Riihimäelle ja Tampereelle. Noin 20.000 punaista joko teloitettiin, hävisivät tai kuolivat leireillä. Punaisia pidetttiin nälkäisenä ja teloituksia toimitettiin ilman oikeuden käyntejä. Yhteensä kuoli ja katosi n. 37.000 ihmistä lyhyen, mutta verisen sisällissodan aikana. Näistä n 5.170 oli valkoisia.

Kilder: YLE, NRK, HS og Wikipedia.