Inger Birkelund kan mer enn sitt ABC. Teaterdrift vet vi nemlig at hun kan. Nå viser det seg at hun også behersker kunsten å lage sjokolade. (Kuva: Pål Vegard Eriksen) 

 

Hun beskriver det som et språkprosjekt så vel som et sjokoladeprosjekt, og solgte ut rubbel og bit på første forsøk.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

Vi kjenner Inger Birkelund best som en pådriver bak- og administrativ leder i Kvääniteatteri.

En satsing hun selv har beskrevet som en mangeårig drøm, før det i 2022 ble en realitet som har hoppet inn i den kvenske våren som en sterk og glodvarm bris.

Men hun har båret på en annen drøm også, om enn av den noe mer private sorten, som hun smått om sen har begynt å sette til livs.

Det er å lage sjokolade.

Käsintehty suukulaati

Vi møter henne på markedet i Rässikäinen/Sørkjosen under årets Paaskiviikko.

Hun har rigget seg til med en liten stand inne i det ærverdige Sokkelvikhuset og har hun med seg sitt første parti.

Rundt 400 små, håndlagde og eksklusive biter, pakket i en minimalistisk forpakning med tittelen «Haavet.»

På pakken står det også en kort og grei beskrivelse på to språk: «Käsintehty suukulaati. Handcrafted chocolate.»


Slik ser det ut på utsiden av godsakene. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Ønskedrøm

Med en viss beskjedenhet beskriver hun det hele som «et bitte lite hobbyprosjekt.»

– Dette er salg av min første prøveproduksjon, sier hun til Ruijan Kaiku.

Vi spør henne om navnet, og hva det betyr.

– «Haavet» er kvensk og kan bety begjær.

Det, forteller hun, henger sammen med at hun selv elsker sjokolade. Hun får aldri nok. Det er begjæret.

– Og så kan det bety ønskedrøm, som handler om at jeg alltid har hatt lyst til å lage sjokolade.

– Gikk salget bra?

– Det gikk bra, jeg solgte ut alt, sier hun.

Steg for steg

All den tid hun i skrivende stund er fri for godsakene, tvinger spørsmålet seg fram:

– Kommer du til å fortsette, eller er du ferdig nå som du har prøvd?

– Nå har jeg fått mange gode erfaringer med både hvor lang tid det tar, hva jeg er god på og hva jeg må øve mer på. Ikke minst hva folk liker, for det får jeg mange tilbakemeldinger på.

Hun sier hun skal tenke seg litt om.

– Jeg har lovd meg selv at jeg skal ta dette steg for steg.

Det første steget var at hun før jul gikk på et kurs i regi av Landsbymarked.

– Det var utrolig artig.

Birkelund sier at alt hun har lært om sjokolade er noe hun har lært av Tone Marie Log fra Sjokoladenoter.

– Hun var kurslæreren som delte gavmildt fra sin sjokoladekompetanse.


…Og slik ser godsakene ut før de skal dit de skal. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Språkprosjekt

I tillegg til hovednavnet har også hver eneste sjokoladebit fått sitt eget, kvenske navn.

På spørsmål om hvorfor det er viktig for henne, svarer Birkelund slik:

– Like mye som det er et sjokoladeprosjekt så er det et språkprosjekt.

Sjokoladebitene har fått sine respektive navn etter smak og design.

– Deriblant har jeg en bit som heter Virsi (salme).

Her er det den kvenske forestillinga «Sallikaa lasten tulla minun tykö» som er i hodet hennes, forteller hun.

Les også: Se der har vi den – Norges første forestilling på kvensk

– Jeg tenker på hvordan jeg kan ta det videre, at den sjokoladebiten skal få med seg en fortelling om den forestillinga og det den brakte med seg.

De andre bitene heter Näkymätön (usynlig); Kaamos (mørketid); Kaipu (lengsel); Muisto (minne); og Kulta (gull).

Hun forteller at det har gått mye tid med til å velge ut navnene.

– Og alle er innenfor det jeg ser for meg når jeg tenker på «Haavet» og den sjokoladedrømmen jeg har hatt.

Kvensk produsent

– Har du fått noe respons på at det er kvensk navn på sjokoladen og de ulike bitene?

– Mange har spurt hva det betyr. Jeg kan bare si at jeg er en kvensk produsent, at det er en kven som har laget det, sier hun, og tilføyer:

– Vi sier at Melkesjokoladen er norsk. Hva er det som gjør den norsk, spør hun retorisk.