Dagfinn Høybråten (i midten), her på scenen sammen med Liv Inger Somby, Anne Kalstad Mikkelsen og Per Oskar Kjølaas, håper mange kvener og norskfinner vil dele sine historier med kommisjonen. (Foto: Heidi Nilima Monsen)

 

– En utfordring for oss blir å få flere til å åpne opp, dele noe av det som det er lagt lokk på etter fornorskingsprosessen, sier Dagfinn Høybråten som nå håper mange kvener vil dele sine historier med kommisjonen.

 

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

 

Salen var fullsatt da Sannhets- og forsoningskommisjonen arrangerte sitt aller første åpne møte i Vadsø 5. september. I tillegg til at alle kommisjonsmedlemmene og hele sekretariatet var tilstede, kom det ulike representanter fra kvenske, norskfinske og samiske miljøer, samt tilhørere uten noe spesiell tilknytning. Kommisjonsleder Dagfinn Høybråten var svært glad for det store oppmøtet på biblioteket i Finnmarks fylkeshovedstad.
– Vadsø er et godt sted for oss å starte disse møterundene. Vi ønsker å ha bredest mulig kontakt med folk, derfor reiser vi nå rundt, først nå i Varanger, men etterhvert skal vi ha lignende møter i andre deler av landet, forklarer kommisjonslederen.

Tosidig begrunnelse
Han sier at det er viktig for kommisjonen nå å komme ut blant folk, både for å fortelle om det arbeidet som man er i gang med, men også for å invitere til innspill.
– Vi er opptatt av at flest mulig skal dele sine historier om fornorskingen og hvilke konsekvenser den har hatt, sier han.
Derfor håper de nå at flest mulig folk skal dele sine historier, for eksempel ved å fylle ut skjemaene som kommisjonen har trykket opp og nå distribuerer ut.
– En ting er det vi allerede kan finne i arkiver og historiebøker, men det finnes svært mye viktig dokumentasjon på hvilke konsekvenser fornorskingsprosessen har hatt inne i folk, sier han og presiserer at de ønsker alle slags mulige historier fra alle slags folk som på ett eller annet vis har vært rammet av fornorskingen.
– Det sentrale er at enkeltmennesket har en historie å fortelle som er viktige for kommisjonen, fordi vi ønsker ikke å bare ha forskernes og de profesjonelles perspektiv. Vi ønsker å ha vanlige folks perspektiv på det som fornorskingen har ført med seg. Og da er vi avhengige av at noen deler sine historier med oss, sier kommisjonslederen.

Geir Vorren var en av publikummerne som kom med innspill til kommisjonen etter innledningene. (Kuva Heidi Nilima Monsen)

Vil åpne på lokkene
– Samtidig er noe av utfordringen for oss å få flere til å åpne opp og dele noe av det som det er lagt lokk på. For det er så viktig for at vi skal komme videre som samfunn. Vi må få fylt ut bilde av hva som skjedde og hvilke konsekvenser det hadde. Målet vårt med disse besøksrundene er å fortelle hva kommisjonen er, og hvordan folk kan dele sine historier med oss, sier Høybråten.
– Dette kan være ting som det på en eller annen måte er lagt et lokk på, enten på grunn av skam eller et ønske om å fortie det, glemme det, legge det til side og ikke snakke om det. Noen ganger er det også satt lås på lokket. Kommisjonen har ikke den nøkkelen. Det har heller ikke Stortinget. Det er det folk selv som har. Vi kan ikke gjøre noe annet enn å invitere til å åpne opp, og dermed være med å bringe denne saken over i et godt spor framover, sier Høybråten.

Mulighet for oppfølging
Sannhetskommisjonen er klar over at de kan komme til å komme borti ting som kan røre opp i vanskelige følelser.
– Vi er veldig klar over at det å åpne opp for det kan være ganske smertefullt, både for den enkelte men også for mennesker rundt. Det har vi stor respekt for, og vi ønsker å skape en god og trygg ramme for å dele historiene. Derfor har vi avtalt både med kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten der vi er, slik at det er mulighet til å ha en oppfølging hvis man har behov for det etter å ha delt sitt hjerte, sier Høybråten.

Mari Keränen sto for tolking av det åpne møtet til kvensk.
(Kuva Heidi Nilima Monsen)

Flott møte

Kvenene Ulla og Nini syntes kommisjonen hadde et nyttig og informativt møte.

– Det var fint å høre det kommisjonen hadde å si. Jeg synes dette var et flott møte, sier Nini Korbi. Hun er blant de som ikke lærte kvensk i oppveksten, men som har gått på kvenskkurs i voksen alder for å prøve å ta språket tilbake.
Korbi kom sammen med venninnen Ulla Mathilassi som til daglig bor på Østlandet. Den utflytta finnmarkingen er svært glad hun fikk være med på det åpne møtet når hun var i barndomsbyen en tur.
– Jeg er her i Vadsø nå først og fremst for å drive litt bakgrunnsarbeid til en bok som jeg holder på å skrive om kvenene, forteller hun og røper at hun jobber med en roman som er ispedd sannheter og forskning. Derfor var det svært nyttig å få høre om kommisjonens arbeid. Hun er imidlertid usikker på om hun kommer til å dele sin historie direkte med kommisjonen.
– Jeg har allerede skrevet nesten 200 sider om kvenene, og ennå er jeg ikke ferdig. Så får vi se om jeg sender en egen tekst til kommisjonen, sier hun.

 

 

 

Her kan du se hele innlegget til kommisjonsleder Dagfinn Høybråten på det åpne møtet i Vadsø:

Mari Keränen var hentet inn til det åpne møtet som kvensk tolk. (Kuva Heidi Nilima Monsen)